20 år er gått Lars

Posted by on jul 10, 2017 in ANNET, FAKTA, HISTORIE
20 år er gått Lars

Når jeg fylte 20 fikk jeg en bok av min gode venn Malvin og vår felles kamerat på den tiden, Arvid. Tittelen på boken var “Ti år er gått Andreas”, skrevet av Hans-Jørgen Høines. Inne i boken hadde Malvin klistret dette bildet av meg vi tok under et av våre photo-stunt på den tiden. Sammen med bildet siterte han : «20 år, erfaren mand. Vet hvad han vil, og hvad han kan.” Jeg må le. Det er snart førti år siden, og ennå vet jeg ikke helt om dette er gått i oppfyllelse. Vi hadde, og har fremdeles, et veldig fint og nært vennskap. Sammen lærte vi da å kunne prate om alt, og det har fulgt meg siden i andre relasjoner og gjennom alle livets vendinger og krumspring.

Nå skriver jeg “20 år er gått Lars” fordi setningen på en måte runger i mitt hode, og det er nært knyttet til hva denne blook-en jeg nå skriver handler om. Det har ingenting å gjøre med gaven jeg fikk den gangen. Det er sikkert noen lesere som lurer: “Hvorfor i all verden skriver han alt dette? Er det noen vits i å grave i fortiden sånn?”. Og jeg stiller spørsmålet mange ganger selv. Svaret er ganske enkelt: “Jeg vet ikke helt.”, Men som jeg sa innledningsvis når jeg begynte bloggen, at dette er noe jeg bare MÅ gjøre, akkurat som en svanger kvinne bare må føde. Det er ikke et valg jeg har tatt fordi jeg hadde lyst eller følte for det. Like lite som at jeg kan velge om jeg en gang skal dø eller ikke.

Hva er en “blook” ?

Det er en ny type publikasjon, en blanding av bok og blogg. Bloggen vil resultere i en bok, gjerne ebok som kan lastes ned og leses som andre e-bøker. Men det kommer jeg til senere

Allerede ser jeg noen frukter av det hele. Jeg bearbeider mine egne opplevelser, og blir veldig overrasket når jeg plutselig ser gamle ting på nye måter. Det er vel det som kalles å komme videre. Og så kan andre kanskje kjenne seg igjen, men det må jeg si med sikkerhet. Det var aldri motivet.

Til sist vil jeg også si, og det er viktig for meg å formidle. Det jeg har skrevet til nå er mere ment som et slags bakteppe. Det danner fundamentet som det som skrives senere vil bygge på. For nå for tiden er jeg i det hele tatt ikke depressiv eller opptatt av sykdom og behandling osv. Snarere ser jeg frem til hva som kommer og hva jeg skal skrive om så fort dette bakteppet er ferdig. For livet er noe mye større og sterkere enn at jeg vil være opptatt av noe så kjedelig som sykdom og elendighet. Men det har vært en vei å gå og mye å lære, og det er det jeg tror jeg kommer til å skrive om. Men jeg vet ikke sikkert 🙂
Liker det du leser ?

Gjør meg en STOR tjeneste: lik

og del det med andre.

Leave a Reply

Follow this blog

Get every new post delivered right to your inbox.