DNA, Kromosomer og Gener, hva er det?

Posted by on jul 13, 2017 in ARV og MILJØ, FAKTA
DNA, Kromosomer og Gener, hva er det?

De siste årene har forskningen oppdaget en helt ny virkelighet og fått en ny forståelse som har snudd opp ned på det meste av det som man tidligere trodde var bænkers. Dette synes jeg er veldig fascinerende. Ikke bare gir det uante muligheter for å finne ut hva som er galt med kroppen, men det gir også håp for fremtiden på en helt annen måte. Så jeg tenkte jeg ville skrive litt om dette.

Arv

Det gjelder dette med arv og miljø. Hva som på en måte er skjebnebestemt og hva jeg kan gjøre noe med. For de som kjenner meg og familien min, er det ikke vanskelig å se at jeg har fått mye av kroppen til faren min. Arven fra mitt opphav stammer jo fra begge mine foreldre, så derfor har jeg f.eks. arvet huden til moren min slik at jeg tåler sol og lett blir brun, men fra faren min arvet jeg å være lang og tynn. Noen ganger tar jeg til og med meg selv i å sitte på samme måte som han gjorde. Det er liksom ikke noe jeg har kontroll over, og da blir jeg litt skremt.

DNA, Kromosomer og Gener

DNA er etterhvert blitt et kjent begrep for de fleste, og det er en forkortelse for det kjemiske stoffet deoksyribonukleinsyre (acid = syre på engelsk). Det er store spiral-formede molekyler som det finnes kopier av i alle cellene i kroppen og fungerer som vårt arvestoff. Det vil si at i dette kjempestore molekylet, ligger beskrivelsen til hvordan kroppen min skal lages, fungere og se ut. Denne oppskriften er som regel unik, bortsett fra når det gjelder eneggede tvillinger som nødvendigvis har nøyaktig samme DNA. Arvestoffet er delt opp i 23 deler (par) som kalles kromosomer (hvor det 23-ende paret bestemmer hvilket kjønn jeg har. X og Y kromosomene. Hunkjønn har to X-kromosomer, mens mennene har et av hver). Hvert kromosom består igjen av biter som kalles gener. Disse er enkelt-beskrivelser av proteiner som genet er ansvarlig for å lage, men omtrent haalvparten av DNA-er har andre funksjoner man før omtalte som søppel, men som man i dag prøver å finne ut av hva gjør. Disse proteinene vil så fungere som tannhjul i det maskineriet en celle er. Til sammen er lengden på arvestoffet inne i en enkelt menneske-celle 220 cm langt hvis det strekkes ut, men for å få plass inne i cellen er det kveilet opp i tette spiraler, veier ikke mer enn 0,000 000 000 0073 gram.

Det finnes ingen del på kroppen, fra minste molekyl til hele organer, som ikke har en bestemt funksjon. Ellers hadde den vært luket bort for lenge siden. Det at vitenskapen ikke forstår dets funksjon, beyr ikke at den er uviktig for kroppen.

Det er for tiden veldig populært å kartlegge sitt eget DNA, for på den måten å finne ut hvilke sykdommer man eventuelt er disponert for (det finnes mange gode grunner til å kartlegge sitt DNA, og det kommer jeg tilbake til). Eksempelvis skyldes den arvelige og dødelige sykdommen Cystisk Fibrose en mutasjon, dvs. det er oppstått en feil i kromosom nr. 7 i et gen som kalles CFTR. Dette fører til at et viktig protein ikke blir korrekt laget, som igjen fører til sykdommen. I et dataprogram ville man kalle dette en bug, og i en kropp får dette alvorlige konsekvenser. Foreldre som vet at denne sykdommen har forekommet i deres respektive familier, kan derfor teste sitt DNA og finne ut hvilken sjanse det er for at deres fremtidige barn vil fødes med denne lidelsen eller ikke.

Det menneskelig Genom

Når man startet å kartlegge et menneskes gener for å kunne stadfeste “The Human Genome” for ventet man å finne ca 100 000 forskjellige gener. Stor var overraskelsen når de i 2003 var ferdig med kartleggingen av hele genomet og bare fant ca 24000 gener, bare litt mere enn det en sjimpanse eller mus har.

Arvelige sykdommer

I min tidligere oppfattelse av dette betydde det nesten det samme som skjebnebestemt, og for enkelte sykdommer er jo dette tilfelle som tidligere nevnt om genet til sykdommen CF. Men det blir helt feil når mennesker forventer at de selv skal få samme sykdom eller dø av samme årsak som sine foreldre. Den kjente skuespilleren Angelina Jolie fjernet begge sine bryst i forebyggende øyemed fordi brystkreft var en vanlig dødsårsak i familien. I hennes tilfelle var det stor sannsynlighet at hun ville få sykdommen så det var jo forståelig, men faktum er at det er mye mer enn bare tilstedeværelsen av et bestemt gen som avgjør om jeg får sykdommen eller ikke. Det er som oftest en kombinasjon av mange genere som skal til. I tillegg er det en mekanisme innebygget i genene for å slå av eller på dets funksjon. Dette betyr at jeg i aller høyeste grad kan påvirke hvorvidt et gen blir aktivt eller ikke. Dette kalles Epigenetikk, som jeg vil skrive om i et annet innlegg.
Liker det du leser ?

Om arv og DNA

  • Arvestoff består av kromosomer som inneholder gener som er laget av DNA
  • Mennesket har bare litt flere gener enn en ape eller en mus, omtrent 24000

Gjør meg en STOR tjeneste: lik

og del det med andre.

3 Comments

  1. Bjørg S. Pettersen
    juli 13, 2017

    Interessant å lese! ?

    Reply
    • Lars
      juli 13, 2017

      Takk Bjørg. Det finnes mye som kommer. Det er gøy åoppdage. 🙂

      Reply
  2. Jørgen
    august 11, 2017

    Ligger litt etter her. ? – Håper du har hatt en god sommer, Lars!

    Flott å lese en så enkel forklaring på arvematerialet. Mye av dette har jeg lest om før og delevis forstått, men dette tror jeg var den enkleste og klareste forklaringen jeg har sett noen gang.

    Veldig interessant at forskere i det hele tatt kom på tanken å tro at store deler av DNAet var søppel. Det vitner vel om liten nysgjerrighet, eller kanskje til og med mangel på respekt for det de forsket på, og litt for store tanker om seg selv? (Det jeg ikke forstår er ikke viktig.)

    Reply

Leave a Reply

Follow this blog

Get every new post delivered right to your inbox.