I forgårs dukket Dede, mekanikeren opp på kveldne og ville låne min rullestol for å teste sidevognen. Han hadde vært her tidligere på dagen og tatt mål, og virket veldig forstyrret.

Flere hadde fortalt ham at alle rullestoler er like, og de hadde derfor testet en og funnet til sin forskrekkelse at den ikke passet. Den var rett og slett for stor.

Han hadde laget plattformen 62cm bred, da målinger viste at min stol er 60cm nede ved gulvet.

Jeg sa til ham at jeg ikke kunne låne bort rullstolen, og i hver fall ikke til å bli transportert på motorsykkel her nede – en distanse på 1/2 times kjøring. Hvis noe skulle skje med stolen, var resten av mitt opphold her nede ødelagt og vel så det…. Vi ble derfor enige om at jeg kom på kvelden i går og testet selv.

Han var merkbart lettet ta han så at han hadde målt riktig og at stolen passet perfekt inn i sidevognen.

Han vil nå montere karosseriet og få den lakkert. Så om ca 2 uker …

Det blir spennende.

Ha en god dag

🙂

Stadig videre. Ron krever at jeg avanserer, selv om jeg mange ganger bare ønsker å forbedre det jeg allerede kan. Jeg antar at man faktisk oppnår begge deler.

Men det betyr jo mere tid utenfor komfortsonen, som vi jo alle ønsker å oppholde oss i…

Det er «Double neck» og «Bowl». Det siste er jo en videreføring av «Single neck», men hvor man «åpner» den litt annerledes.

Denne gangen ble det en vase og en bolle.

Ha en fin dag

🙂

🙂

Det er sikkert mange som lurer på det. Har jeg blitt lurt? Er det noe tull? Hva skjer? osv.

Her om dagen besøkte jeg verkstedet og fikk konstatert at alt er i skjønneste orden, men at mekanikeren venter på deler som er bestilt fra Java.

Leveringstid kan man ikke gjøre noe med dessverre, men han er en veldig fin og troverdig kar som virkelig ønsker å lage den beste løsningen for meg. Han håper delene kommer etter Galungan, den største høytiden her på Bali. Da tar det en uke å skru alt sammen for så å lakkere.

Det har tatt lenger tid en jeg først antok, men i ettertid skjønner jeg jo hva dette skyldes. Sykkel får jeg i alle fall.

I mellomtiden trener jeg på det å sitte oppreist uten ryggstø. Vi kjøpte en lekeball slik at vi (Maliani og jeg) trener på å kaste ball til hverandre. Dette er en utfordring for balansen. Så svømmer jeg 5-600 m  flere ganger i uken. Jeg arbeider med å lage glass 2 timer i strekk   1-2 ganger i uken osv, osv. Alt dette er slitsomt, så jeg må sette av godt med tid til hvile. Men det gjør jeg også…

I alt dette  kjenner jeg også på begrensningene og vet at jeg må starte forsiktig og øvekjøre på parkeringsplassen ikke langt fra huset mitt. Jeg vil kjenne meg sterk nok før jeg begir meg ut i trafikken, og ikke ta noen sjanser.

Ha en fin dag

🙂

Det virker som om jeg får besøk hver kveld nå. Før jeg gikk på badet for å pusse tenner, hørte jeg et sabla leven der inne. 120dB kvekking med jevne mellomrom. Hva skulle jeg gjøre? Jeg kunne jo ikke høre på dette hele natten, og det var heller ikke fristende å stelle seg og gå på do mens dette vesenet var der.

Jeg listet meg inn på badet og undersøkte hvor vedkommende dyr befant seg. Jo da, på gulvet under krakken i dusjen. ca 5 cm stor og med en imponerende stemme.

Hvordan skal jeg kvitte meg med den da? Jeg hadde jo ikke lyst til å slå den i hjel. Da kom jeg på at jeg kunne bruke en søppelbøtte med lokk, og gjorde meg klar til å fange udyret.

Nå er det riktig slik min søster kommenterte her om dagen. Jeg har alltid omgitt meg med eksotiske dyr og har kunnet ta på dem uten problemer. (Nå tok jeg aldri på tarantellaen jeg fikk i 40-års gave, bare så den myten er avlivet), men etter å ha lest oppmuntrende bøker som «Poisonous dwellers in the desert», eller oppdaget at vakre skjell på havbunnen på korallrevet kan være ytterst dødelige, og skjønt at her i tropene tar man ikke uten videre på ukjente arter.

Ketut fortalte jo at når froskene hopper tisser de samtidig for å avlede forfølgere. Dersom forfølgerne får denne spruten i øynene, har de et problem som ikke bare er ubehaget med at noen har tisset på deg. Neida, urinen er etsende og øynene skades…

Med dette i minne, har lysten til å ta på dyrene her nede ganske enkelt forsvunnet. De får utforskes etter fotografering, som gjøres på trygg avstand og med telelinse.

Når frosken så søppelbøtten, hoppet den et stykke opp på veggen og ble hengende der som en annen gekko. Da forsto jeg at den sannsynligvis ville kunne klatre ut i det fri av seg selv. Jeg så også en annen liten krabat hoppe opp på veggen, nemlig lillebroren som tydeligvis var med.

Om de var søsken vet jeg ikke. Kanskje de var et par (mannlige frosker er mye mindre enn kvinnelige) som hadde sneket seg inn i dusjen min for å … i all hemmelighet. Hvem vet?

Den store klatret etter hvert over muren til det andre badet, og hvor den lille blev av har jeg ikke sjekket. Det har i alle fall blitt stille der inne.

Nå er det leggetid kjenner jeg.

Ha en fin dag

🙂

Til nå har jeg bare prøvd å komme tilbake til der jeg slapp for snart 2 år siden. Da fikk jeg mye hjelp underveis. Denne gangen vet jeg mer og er mere sjef i situasjonen, da jeg vet hva jeg vil og klarer i større grad å få det til alene, eller si til medhjelperne ( læreren bl.a. ) hva jeg ønsker å oppnå og be dem hjelpe meg med det. F.eks. varme opp og svinge for å få glasset lenger. Det å stå opp er jo ikke så lett, og skal man i tillegg svinge glødende glass ytterst på et metallrør… Jeg sier ikke mer.

Det har i hvert fall resultert i noen gjenstander jeg begynner å bli fornøyd med så langt. Som denne her.

Ha en god dag.

🙂

Jeg synes tittelen klinger så bra, så jeg måtte bare bruke den.

Denne kameraten hadde slått seg ned på vannflasken min, og hadde den ikke vært så liten, ville jeg fått litt hetta (ref. det med store innsekter her om dagen)

Men jeg benyttet anledningen til å avfotografere den, og så på bildene at den har jo noen flotte farger…

Men jeg foretrekker allikevel at den er borte i morgen tidlig (på badet)

Ha en fin dag

🙂