 |
Reisebrev 10 mars 2003 |
|
2. dag, pitch dark ! Jeg våkner midt på natten og lurer på om jeg er blind. Det er ikke mulig å skimte antydning til hånden som jeg holder opp foran ansiktet. Jeg famler etter lysbryteren, trykker på den og ingenting skjer. Og jeg som må på do.... Heldigvis oppdager jeg urviserne på klokken min. Jeg er visst ikke blind, men de hjelper meg lite i denne situasjonen. Når jeg var mindre lukket jeg noen ganger øynene og bare følte meg frem som en blind. Den treningen har reddet meg før. Jeg husker hvor alt er og så er det problemet ute av veien. Jeg begynner å tenke. Har strømmen gått??? Da kommer jeg på at Gautam fortalte at lyset på et annet hotell, som jeg forøvrig skal til i kveld, var slått av en gang de kom dit sent på natten. OK, de sparer strøm. Rommet har ingen vinduer for dørene til siderommet med vindu ut er lukket. Vinduet på badet er også skalket for med indre luker. Foran døra er det et tykt forheng og ute er det milevis til nærmeste bebyggelse. Jo da, her blir det mørkt. Ingen sa til meg å ta med lommelykt... Kristin løste en liknende situasjon på en glimrende måte. Man tar mobilen og trykker på en tast og vips har man en liten lommelykt. Nå gjelder det bare å finne mobilen... Etter en stund bestemmer jeg meg for å gå ut for å se hvordan stjernehimmelen ser ut når ikke noe lys ødelegger. Den var stålende, og selv uten en måne var det "lyst" ute i forhold til inne. Jeg sover etterhvert videre og våkner opp til tigersafari. På plassen står en liten jeep og venter. Jeg setter meg foran og "hjelpern" min, bak. Så bærer det inn i villmarken. Først på en dårlig landevei, så rett inn i ulendt terreng. Som vanlig tar man først et par bilder av noen unseelige skapninger langt borte. De første ville dyrene... Jeg innser snart at jeg kan være litt mer kresen og får noen bedre skudd. Men spenningen er jo først og fremst om vi ser tiger. Sjåføren hadde sett en for 3 dager siden. Han stopper jeepen, lytter til dyrelyder, titter langs veikanten og jo. Her har den nettop vært. Sporene i sanden er tydelige. Der har den tisset sier han og peker, Her satt den for en stund siden. Nærmere kom vi ikke tigeren, men spennende var det. Det er ikke alle som får se tigerurin...
Veien er så ufremkommelig at man ikke kan gå der. Han manøvrerer jeepen elegant rundt alle hindringer. Dette hadde vært noe for den gamle LandRovern vår, tenker jeg. Vi kommer til frodigere natur og stopper ved bomstasjonen. Her blir vi overfalt av fugler. Sjåføren henter litt brød og alle spiser villig av hendene våre. Jeg hadde ikke trengt å ta bilde av påfuglen jeg så i begynnelsen.
Resten av dagen er full fart gjennom Rajastans ørken frem til eventyrslottet Samode... Hilsen Lasse (Lars) |
Gamle brev:
Annet:
Mitt telefonnummer i India 0091-9818243116 |
|
webdesign
flikkeid.no
|
|
