|
Reisebrev 17 feb 2003 |
Dette er sprøtt.
Kristin og jeg snakket sammen forrige helg om den kalde, og for meg, triste
vinteren. Jeg sa, "... jeg kunne dratt til India på dagen for
jeg kjenner noen der". Hun svarte "Hvorfor ikke gjøre
det? Hvis man ikke bare gjør det, blir det aldri noe av ..."
På mandag kontaktet jeg Gautam (en god venn som er indisk/norsk) for å høre hvor det er best å kjøpe flybilletter til India. Han gav meg kontakter på reisebyrået, og sa "by the way, du kan bruke huset vårt der nede....". Så har det ene tatt det andre og her er jeg på Ashok hotell i Delhi og skal dra til huset for første gang i morgen. Søsteren til Gautam bor der og har en rørlegger som fikser en vannlekasje før hun skal hjem til Norge igjen. Om man noen gang føler at det er medvind når man har tatt en beslutning, gjelder det meg nå. Alt har lagt seg veldig godt til rette, ikke minst ved hjelp av Gautam og hans søster. Hva dette oppholdet fører til, vet jeg ikke, men jeg er veldig glad for å kunne oppleve sommer igjen etter en kald og trist periode. Jeg er helt avhengig av andre for å komme meg ut hjemme på vinteren, da jeg ikke kjører selv lenger. Da blir det mye innesitting. Fredag morgen, kjørte Kristin meg til flyplassen. Etter 14 timer fly og venting i Frankfurt, landet jeg i Delhi. Førsteinntrykket var overveldende, men ikke på den måten jeg hadde fått høre. Flyplasser i andre deler av verden kjenner jeg og er vant til det, men når jeg så ut av fltyvinduet (kl 6 på morgenen lokal tid), spurte jeg de i setet bak meg. "Er det tåke, eller forurensing?". Det var en blanding. Jeg ble litt redd at luften alltid var så dårlig, men det var heldigvis ikke slik dagen etter. Gautam forteller at byen ligger i en grop mellom lave fjell, noe som av og til fører til smog. På værvarslet i dag så jeg "smoke" over Delhi. Så tidlig på morgenen minnet hotellet meg om et tidligere opphold i Polen. Jeg tenkte at vi får se i morgen hva jeg har begitt meg inn på. Dagen etter våkner jeg til sol og står opp ved 2 tiden, spiser et måltid, går og får massage (det kan de i India), og legger meg til å sove igjen. Andre dag våkner jeg litt sent for frokost, kommer til resturanten og der er kaos. Mennesker fra alle nasjonaliteter (hotellet er i ambassadestrøket) og stående buffet (noe som ikke egner seg for rullestol). Jeg fikk i meg et eller annet og gikk litt slukøret tilbake til rommet. Senere på dagen traff jeg Astri (søster til Gautam), hennes søte datter på 10 og min venn Hemant som studerer informatikk i Delhi. Han er nevøen til min indiske fysioterapytt i Lillestrøm. Da snudde alt og jeg kjente at dett gikk bra. "Alle trenger 2 dager for å komme seg når de kommer hit fra Norge", sier Astri. Da følte jeg meg normal og er nå veldig fornøyd. Hotellet var en gang Delhis flotteste og har 5 stjerner. I dagslys og med folk er det fortsatt veldig flott. Marmor overalt. Om jeg kommer til å fortsette å skrive, vet jeg ikke, men jeg har det bra. I steden for å skrive det samme flere ganger til ulike person, bruker jeg vårt nye medium til å dele de samme ordene med flere. Etter 6 år med sykdom og en kropp som hele tiden forteller meg hva jeg ikke kan gjøre, tenker jeg ta skjeen i en annen hånd og heller bestemme selv hva jeg vil gjøre... Jeg er å nå på min mail lars@flikkeid.no og setter stor pris på hilsener, men har ikke alltid tid eller anledning til å svare annet enn en melding om at denne siden evt er oppdatert. Håper det møter forståelse. Hilsen Lars (blandt kolleger) og Lasse (blandt familie og gamle venner).
|
Gamle brev: Annet:
|