Reisebrev fra India

Reisebrev
20 feb 2003

Hvorfor?

Ja, det er det sikkert flere som spør seg. Hvorfor drar jeg til India, er det noen behandling eller hva?

Jeg vil prøve å svare, men jeg har ikke alt helt klart for meg selv heller. Jeg tror allikevel det kan sammenfattes i noen få primære ønsker:

Ferie, Jeg trenger å komme bort og gjøre noe helt annet enn å holde meg inne på grunn av vinteren eller fysiske begrensninger som f.eks. ikke å kunne kjøre bil selv. Her er det sommer og jeg kan ha privatsjåfør med bil en hel dag for 90.- hvis jeg trenger.
God Indisk mat. Her er ca. 60% av befolkningen vegetarianere. De bruker bare friske råvarer, har rikelig med frisk solmoden frukt og mye spennende krydder. Jeg synes det skal være godt å bare kunne bli servert ferdig spennende mat hver dag. Resturantmat til under 150.- dagen.
Bare tenke på meg selv. Her behøver jeg ikke ta hensyn til noen.
Massasje hver dag. Her får jeg massasje til en tiendel av prisen i Norge. Det er noe jeg har ønsket helt siden jeg opplevde første gang hvor godt det hjelper på hvordan kroppen føles.
India er et spennende land med utrolig mye å by på.

Det er noen av grunnene. Dét, kombinert med at alt legger seg så utrolig godt til rette, gjør at jeg opplever dette som noe veldig godt jeg skal få lov til å oppleve.

Tidspunktet er nå (eller aldri?). Vi vet jo ikke hva fremtiden bringer, men nå er jeg istand til det, og klimaet er perfekt i det området jeg er. Delhi har mai-vær for tiden. Når et blir for varmt har jeg kontakt oppe i fjellene ved foten av Himalaya hvor temperaturen vil fortsette å være perfekt.

Idag hilste jeg på en eier av et "Guest House" i en fjellby. Han er en god venn av Astri og er "tilfeldigvis" i samme guest house som meg for to netter her i Delhi.

Apropos det. Jeg dro fra hotellet på tirsdag. Frokosten tilbrakte jeg med en hyggelig afganer som var på diplomatkurs og lærte seg engelsk og annet de trenger for å bygge opp landet.

Så bar det avsted gjennom trafikken i Delhi i en taxi med rullestolen på taket. Vi dro hjem til Astri for å lesse av alle tingene mine.

Bilene i trafikken kan best sammenlignes med blodlegemer i en blodåre. Hvis man har sett det i mikroskop en gang vet man hvordan det ser ut. Bilene bare flyter inn mellom hverandre der det er plass. Ikke så farlig om det er på rett side av veien bare man viker unna ved behov. For å markere hvor man er, tuter man. Og det funker. På hovedveien rundt Delhi er det til enhver tid like mange mennesker som hele stor-Oslo sin befolkning tilsammen.

Huset til Gautam og Astri ser man er tegnet av en arkitekt (faren deres). Det var veldig fint å komme dit. Annu, deres Nanny som gjør alt, hadde laget en utrolig god fiskerett. Jeg har også fått en god venn, Himali, datteren til Astri. Bildet viser dem i stuen. Hun er 10 år og er veldig koselig å prate med.

På kvelden dro vi til mitt pensjonat (Guest House). Jeg har dobbeltrom med dusj rett bak resepsjonen som gjør det veldig lett for meg å få hjelp og service. Det er et arbeidsbord og telefon. Jeg har skaffet et internettabonnement og kontantkort til mobilen (Nytt nummer står til høyre) (Så slipper jeg betale for alle som ringer meg og sender melding :-) ).

Det kryr av pensjonater. I dag tok jeg en tur rundt i strøket. Det er ikke vanlig med rullestolbrukere alene i Delhis gater. I allefall titter folk veldig. Jeg legger ved en del bilder som viser området rundt her. Jeg er i bydelen South Extention II. Pensjonatet heter Samrat og drives av Mr. Raman.

De er veldig omtenksomme og passer på meg. De gjør alt for at jeg skal ha det bra. De har skaffet meg en Mr Gupta som kommer hver dag og gir meg terapautisk ayurveda massage til 40.- timen. Det unner jeg meg.