 |
Reisebrev 24 feb 2003 |
|
Reddet av djevelen Det høres ikke riktig godt ut, og jeg tror vel ikke dét heller. Allikevel var det navnet på en resturant her i South Extention part II (bydelen jeg bor i), som var redningen. Den heter nemlig "Delhi's Devils Bar and Restaurant" med bilde av et rødt djevelansikt. Jeg tipper det er sterk mat der. Klokken 5 bestemmer jeg meg for å ta ut penger på minibank. Det er jo vanligvis en lett oppgave, men jeg må innrømme at jeg kjenner meg veldig godt igjen i Elling når han bestemmer seg for å gå til butikken. Sånn føles det å dra ut alene med rullestol i en ukjent by på en annen kant av verden. For meg er hver kantsten og dump, trapp eller dør en virkelig utfordring. Feilen er at jeg går ut fra at jeg må klare alt selv, men folk er utrolig hjelpsomme når de ser jeg trenger det. Første bank er tre trinn opp. Neste er under ombygging, tredje bank tar ikke Visa. Jeg gir meg ikke og drar en helt annen vei. Langs Ringveien (Ring Road). Der var det mange butikker og til slutt kom jeg til en moderne bensinstasjon med en fin ATM (minibank) som tok Visa. Stolt kommer jeg ut med 4000.-IRs (tilsvarer ca 700.-). og tenker at jeg titter litt videre i strøket. Sikker på min fantastiske stedsans, tar jeg en tverrgate og kjenner meg igjen fra en tidligere tur. Nå skal jeg bare et hakk bort og så til høyre... Opps Der var det visst stengt. Nå ja, hvis jeg drar inn den gaten kan jeg snu der og finne neste tverrgate tilbake til guest house.... Opps OOOpps Her var det mye kuer.... Ops Jeg befinner meg i en lang markedsgate med utrolig merkelige butikker overalt. Den kjenner jeg igjen. Jeg tror jeg var i andre enden av den gaten her om dagen. Bare fortsette litt til.... Solen skinner som en stor rød ball og er i ferd med å gå ned. Denne gaten leder visst ikke frem den heller. Her bor noen av de 97% Indere som ikke kan engelsk. Jeg hadde selvsagt glemt kortet til sjefen og det å si navnet på et av tusen Guest Houses i strøket, var jo håpløst det også. Da husket jeg "Delhi's Devil". "Can you show me the way to the market where Delhi's Devil is?" Omsider ble jeg ledet (by the way, helt i den andre retningen av hvor jeg var på vei) i riktig retning og begynte ferden tilbake. Jeg hadde nå trillet på humpete veier i over én time. Slapp av, jeg var ikke nervøs..ennå. I nok en blindgate spør jeg en mann som snur bilen. Samtidig kommer en gjeng ungdommer. Vi følger deg, sier de (Her er ungdommen mer "sivilisert" enn de eldre. De kan i det minste engelsk). Da kommer mannen og tilbyr seg å ta meg og stolen med i bilen og kjøre meg dit. 1845 er jeg på rommet igjen og får vasket de svarte hendene. Jeg ble jo på en måte reddet av et forferdelig resturantnavn...
Hilsen Lasse (Lars) |
Gamle brev:
Annet:
Mitt telefonnummer i India 0091-9818243116 |
|
webdesign
flikkeid.no
|
|
