Sitter nå på rommet i Sariska Hotel Palace. Vi er i Indisk ødemark og man skal ikke ferdes utenfor murene om natten. Det er stille ute. Bare djungellyder og litt prating blandt gjester. Har akkurat klagd på rommet og fått et nytt. Dét er ikke verst for å være meg. Det var en kran på badet som hele tiden rant og lagde lyd. Det nye rommet er nok ikke like flott (litt mindre og færre gedigne møbler), men er til gjengjeld mere min stil og mye triveligere.

Reisen startet kl 900, dvs 1030 (indian Standard Time). Litt var vel min skyld da jeg uten å tenke meg om ba en av de ansatte dra ut og kjøpe våtserietter for meg. Det skulle jeg ikke gjort. Det er jo søndag og det var tidlig på dagen. I stedenfor å si at det er vanskelig, flyr fyren ut og tråler nabolaget for butikker som kanskje kunne ha det. Når vi endelig skulle dra, var det fortsatt ingen servietter og jeg ga opp.

Likeledes penger fra banken. i går var jeg en tur bortom banken. "Temporarily out of order. Maybe 15 minutes". 1/2t senere er det i hvertfall fortsatt en time før den den funket. Etter to lange turer med rullestolen på kort tid, gir jeg opp og prøver den på bensinstasjonen i steden. Der venter alle som ikke fikk tatt ut på den andre så jeg gir opp. Idag drar vi innom samme minibank på nytt, som nå er tom...

På veien stopper vi, jeg strever meg inn i banken, opp mange trinn og frem til automaten for å finne at den ikke tar Visa.

Da drar vi bare. Jeg får klare meg med det jeg har. Nå vil jeg vekk.

Å komme ut av Delhi er en befrielse. Jo, det er fortsatt like mange mennesker og kuer, men borte er all søpla og luften er merkbart klarere. Sjåføren er lommekjent på denne ruten, så han forteller og jeg spør. Slettelandskapet begynner etterhvert å omkranses av lave bergkammer. Det er grønt og fint. Vi tar igjen en kamelkaravane.

Langs hele veien er det med jevne mellomrom murstens-fabrikker. Dvs en åker full av murstein med en stor pipe midt utpå. De graver frem og produserer steinen på plassen.

Annet jeg la merke til var store ansamliner av tallerkenformet kumøkk som var lagt ut il tørk og dekorert med sirlig spiralmønster. Når de er tørre lagres de i kumøkkhus som er dekorert med ulike mønstere. 1 kake deles i fire, og en bit holder til å fyre når du baker et brød. Det er selvsagt kvinnene som står for denne produksjonen og det meste av praktisk arbeide som skjer langs veiene.

Jeg blir minnt på Hjallar Guri fra Gråsteinsnuti som hver morgen står opp kl 5 for å sanke kvist. Dette bærer hun over fjellet og selger. For de 25 øre hun tjener får hun nok til en sigarett rullet med dopapir som hun rekker å røyke før hun må legge seg for å komme opp til en ny dag å sanke kvist (Harald Heide Steen jr,) Hvorfor det?

Jo overalt er det kvinner som sanker kvist.. Det er et utømmelig forråd og de bærer store bunter på hodet. Mennene sitter eller står i grupper og gjør til synes intet. Det var i går det var 8 mars ?

Vel jeg skal ikke si noe fordi jeg kjenner ikke de faktiske forhold. Observerer bare utenfra. Vi kjøper frukt i en landsby. Jeg drikker mye vann og er glad for at bilen har aircondition. Jeg flyttet frem i forsetet for å se bedre.

Plutselig stopper vi og sjåføren ser bekymret ut av vinduet. "Flat tire". Punktering på landeveien i India... Heldigvis i en landsby, 100m fra et verksted. Nå dukker menn opp som jobber. Jeg blir ventende ved bilen mens de reparerer dekket.

Da kommer en eldre kar frem og hilser og prater godt engelsk. Han kom på motorsykkel sammen med en annen. Han er visst professor i språk og vennen er doktor. Etter en kort prat, inviterer de meg på en kopp indisk te i doktorens "klinikk" rett ved der bilen står. Jeg takker ja, og får en hyggelig prat i skyggen. Det begynte å bli varmt å stå der ute.

På veiene er det flusst av de merkeligste farkoster. En "Tempo", består av motor som driver forhjulet (av alle ting) ved en kjede. Bak førersofa med passasjersete, er det et overbygd lasterom fullt av folk. Ca. 10-20 stk. Her og der stopper den og slipper av folk og tar med nye for et par rupies. Dette er deres drosjer. Den første jeg fikk se, trodde jeg ikke var mulig...

Det er grønt og frodig. Dette området lider ikke av tørke. Jeg tenker ... hadde kara brukt litt av tiden de bare sitter til å rydde rundt seg, ville det jo blitt kjempefint overalt...

Det er dårlige veier stort sett inntill vi krysser grensen til Rajastan. Der blir det bedre og vakrere. Eukalyptus og andre vakre trær står langs veien. I det fjerne er de lave bergene. Det er løse svin, bikjer, esler, kuer, kameler ... Etter hvert dukker det også opp aper i veikanten.

Tilslutt blir naturen karrig og vi beveger oss inn i villmarken. Vi er snart ved hotellet og jeg setter meg etter en stund og skriver dette brevet.

Hilsen Lasse (Lars)

Gamle brev:

14-17 februar
18-20 februar
21-23 februar
24 februar
4 mars
6 mars
8 mars

neste brev
siste brev

Annet:

Mail til meg

Været i Delhi

(husk å velge metric values nede på siden)

Tips en venn

Fjern meg fra listen

(De siste to linkene vil fortsette å være primitive, man må skrive alle opplysninger i mailen. Beklager)

 

Mitt telefonnummer i India

0091-9818243116