Men han rör ju på sig…

Posted by on Dec 1, 2016 in Kveldsmat, Råvarer | No Comments
Men han rör ju på sig…

“Är det inte Fingal Olson som sitter där borta?…”
“Nej, han är död han…”
“Men, han rör ju på sig…”

Sånn låt en kjent radiosketch når jeg var liten. Og faktum er, jeg rører ju på meg.
Neida, den Ortorektiske Matbloggen er ikke død. Ikke jeg heller. Jeg lever i beste velgående og har det bra. Jeg spiser ogå, men jeg innrømmer at det blir ikke så mye blogg. Og ikke alle rettene er like spennende, men stort sett er de både gode og, i mine øyne, sunne.

Men i dag synes jeg at tallerkenen så så fin ut, at jeg måtte ta et bilde og fortelle at jeg lever.
Jeg har lært å steke kyllinglår på en måte som smaker veldig godt. For det første : Kyllingbryst-fileter er UT. Svenskenes favoritt, “Kylling lårfilét”, er INN.
Hvorfor det? Jo fordi brystfiléer er tørre og smaker ingenting. Lårfiléer er saftige og fulle av smak, og lager du dem på denne måten, smaker de enda bedre.
Kristin var en gang på kokkekurs og lærte meg denne metoden.

Man bener ut et par hele kyllinglår (Bena kan fryses i en pose og brukes til å koke kraft av), men lar skinnet sitte igjen.
Stykkene deles opp i passende biter.
Disse legges i en “BRINE” bestående av 1l romtemperert/kaldt vann, 1/2dl sukker og 3,5 spiseskjeer salt.
Etter en times tid tas de opp, tørkes av (bruk et gammelt kjøkkenhåndkle) og legges i en tørr stekepanne med skinnsiden ned.
De stekes så på middels varme i sitt eget fett som snart siver ut av skinnet som sitter på stykkene.
Når bitene er gjennomstekte (ca. 10min) snus de for aldri å snus igjen (for å beholde en sprø skorpe).
Etter noen minutter kan de hvile, eller serveres, eller spares til dagen etter og varmes opp i ovnen.

Som tilbehør hadde jeg søtpotet, brokkoli og kokt grønnkål.

Og til slutt må jeg ta med, ikke minst, en ny vane jeg har begynt med her i den mørke årstiden (og i savn av en kvinne i huset som ville gjort det uansett), tenner jeg et stearinlys mens jeg spiser ….

img_0801

Ha en fin aften 🙂

Leave a Reply