Hei

En liten tilstandsrapport fra Bali på slutten av året.

Det har vært veldig koselig å ha Kristin og Maria Katarine på besøk i villaen.

Først en uke hvor jeg og Kristin slappet av. Så kom Maria Katarine og deres utflukter til Ubud startet. Vi hadde litt mye regn til å begynne med og det så stygt ut en stund. Her er det ikke ekstremvær, men ekstremregn til tider. Det er jo en opplevelse det også, enten man er ute og veien er blitt til en elv, eller sitter på verandaen og ser hvordan ”gresset” (det grønne som dekker bakken) omdannes til en liten innsjø. Men så kom finværet og vi kunne nyte solen, bassenget og tilværelsen fullt ut.

Den 27 desember var det Soulshine festival, en skikkelig alternativ festival med alt svevende tilbehør, men også veldig mye fint viste det seg. Jeg var invitert av Ron som skulle dit og stille ut glass. Jeg hadde lyst, men var skeptisk til varme osv,  og tilslutt bestemte vi oss for at det ville gå bra, tross sol og varme. Vi hadde rett.

Festivalen var arrangert på Green School sitt område til inntekt for gratis fødeklinikker og skolen. Det er en organisasjon som lager ”grønne” skoler over hele verden som er bærekraftige, ”grønne” og har som mål å undervise barn til bedre å møte fremtiden og ta vare på hverandre og jorden. Det beste er nok å lese om det selv.

I alle fall var det bra musikk, fine ting, god mat og glade dansende mennesker overalt. Vi ble der i nesten 6 timer og fikk med oss en del stilige ting og en god og svært annerledes opplevelse.

Den 28. skulle vi ut en tur til Monkey Forest, en park med mange aper midt i Ubud. En veldig morsom opplevelse å se de spesielle skapningene på nært hold. Hvordan de, hvis du ikke er obs, hopper opp og tar fra deg bananene du har kjøpt for å mate dem med. Det er aper i alle aldre der.

Jeg ble dessverre syk når vi var på vei til en kafé for å slappe av. Høy feber og kramper som endte opp i sykebil i full fart til sykehuset. Heldigvis var Maria Katarine der hele tiden og så hva som skjedde. Hun opptrådte profesjonelt og hjalp ambulansepersonale og forklarte alt på en riktig måte. Jeg er stolt av henne. Siden jeg ble borte en liten stund, ville de sende meg til sykehus i Denpasar.

Kristin sto for forsikringskontakten og sørget for at jeg havnet på det absolutt beste rommet. En egen suite med kjøkken og eget rom for pårørende. Servicen er upåklagelig og sykepleierne alltid parat til å hjelpe. Ren luksus, noe skiltet utenfor rommet indikerer.

I går ble jeg sendt på ultralyd og røntgen for å sjekke ut andre årsaker til infeksjonen. De fant at det var betennelse rundt venstre nyre. Jeg får intravenøs antibiotika og slipper forhåpentligvis ut i morgen.

Noen dager går …

Det ble nyttårsaften før jeg ble ferdig på sykehuset. Kristin og Maria Katarine var i Ubud og handlet masse klær til meg, og i kveld skal vi feire på d’Waroeng sammen med de nye vennene våre. Det er mye å fortelle, men ikke tid til det nå dessverre.

Synd at vi har mistet noen dager sammen, men vi får ta det igjen neste gang.

Jeg vil med dette takke for følget i 2013. Neste blogginnlegg er fra Bali 2014, men dere vil få oppdatert link.

Godt nytt år fra oss her nede.

🙂

Hei

Jeg vil med dette ønske dere alle en riktig god jul og en fantastisk julehøytid. Her nede er det regntid og veldig lite julestemning, men det gjør ingenting. Det er koselig å være sammen og oppleve dette stedet. David André tar seg av julefeiringen i Trondheim sammen med sine venner. Der er det pinnekjøtt, Kristins eggelikør, julestemning og kos blant venner i desembermørket. Kristin var oppe og besøkte ham før hun dro sydover og hadde med det nødvendige for å sørge for en riktig jul der oppe i Trondheim.

I går ettermiddag / kveld åpnet himmelen seg over oss. Hagen var en stor innsjø og Kristin og Maria Katarine, som var i Ubud, kom hjem søkk våte. Det var så mye vann i gatene at det ikke var mulig å bevege seg ute. En opplevelse det også. 🙂

Vi dro til det nye Horizon og de fikk treffe alle vennene mine der. Det blir veldig fint der, og jeg håper de vil komme i gang med glassproduksjonen igjen snart slik at jeg kan fortsette der jeg slapp. Jeg kommer tilbake til det utpå nyåret.

Himmelen viser tegn til å være blå nå på formiddagen og vi vil kose oss rundt frokostbordet etter hvert. I kveld skal vi til d’Waroeng på en «julemiddag». Det er så trivelig å være der, og Kristin og Maria Katarine liker seg også. Kadek er blitt vår alles venn. Maten er god og de som jobber der er fantastiske. Ellers er jo feiringen i år å kunne være sammen her nede, og det er synes jeg er veldig verdifullt, så får nisser og stearinlys være et fenomen der oppe i nord som dere kan nyte.

Som sagt. Vi ønsker dere alle en fin feiring i dag.
Hilsen fra oss her nede på Bali

🙂

 ( PS sender med et lite bilde av stemningen man kan kjøpe her hvis man vil )

I går kveld holdt de på til 11 på kvelden. De banker og banker med sine murebrett. Steinene blir slått ned i sementen. Det er en ganske intens lyd og jeg lurer på hvordan det er med hørselen til arbeiderne. Når man ser på resultatet, må det være et nitidig arbeide, men det blir flott. Når arbeidskraft er billig, kan man ta seg råd til å gjøre ting ordentlig og pent..

I dag tidlig var jeg ute og inspiserte. Godkjent

Ha en fin dag

🙂

Det har vært stille herfra lenge nå. Og det har kommet bekymringsmeldinger hjemmefra. Jeg kan berolige alle. Jeg har det fortsatt bra, men har ikke hatt inspirasjon til å skrive i den siste tiden.

Hva gjør jeg nå når, glasset er kaldt. Jo jeg lever et godt liv. Jeg leser og ser på foredrag og er ganske engasjert i alt det nye jeg lærer. Jeg skrev tidligere et innlegg : Morgentanker med papaya , hvor jeg kort beskriver litt om eksponentiell tenking og utvikling. Jeg er veldig engasjert i dette. Det er teknologi som engasjerer meg og en oppdagelse av hva som skjer i dag. Akkurat nå har jeg sett en del på robotteknologi og kunstig intelligens, og så leser jeg boken til Peter  Diamandis, Abundance. Jeg følger med i en gruppe, Singularity hub, som er engasjert i det samme. Høres nesten ut som en religiøs bevegelse, og jeg kan berolige at det er det ikke. Men det skjer utrolig mye i verden som ikke kommer frem på nyhetene. Dels fordi det skjer så fort, og dels fordi katastrofer og elendighet har større prioritet og selger mer i mediabildet.

Visste du for eksempel at når du kommer til Honda sitt hovedkontor i Japan, hilses du velkommen av en robot som spør hva slags kaffe du ønsker mens du venter. Den går så og lager kaffen og kommer tilbake med den på et brett til deg. Eller at google har førerløse biler som kjører rundt i byer for å filme gatene slik vi ser dem i streetview på googlemaps, eller at studenter kan lage og sende opp sin egen satelitt i bane rundt jorden som et studentprosjekt, eller at man lager små menneskelige organer, laget av stamceller fra voksne, på en chip som kan kobles sammen og brukes til å teste ut nye medisiner uten å måtte bruke forsøksdyr. Listen er uendelig, og jeg er fascinert. For de som kjenner meg, vet dere at jeg alltid har likt science fiction og fantasy. Når jeg studerte og jobbet, var det alltid det nyeste som engasjerte. Jeg finner litt tilbake til den samme entusiasmen. Det som tidligere var science fiction, finnes allerede i dag, og mer blir det i en veldig nær fremtid.

Det blir ikke så mye glass akkurat nå, men jeg oppdager mye annet isteden. Det er et privilegium å kunne grave seg ned i ting som engasjerer en. Og her har jeg både tid og mulighet til å gjøre det.

Nå begynner dagen og det er på tide med litt sol og en morgendukkert 🙂

Ha en fin dag

Det er mange grunner til at det ikke har blitt så mye glass ennå. Én av runnene er at Ron er borte for tiden. Jeg foretrekker ham som lærer for han utfordrer skikkelig. Nå er han her for noen dager og derfor har jeg benyttet anledningen, men det er jo mer slitsomt. I dag tidlig, før vi begynte, fikk jeg en halvtime på meg til å skissere 5 design og beskrive alle trinn i prosessen for å kunne lage dem. Dette er nyttig, for du har ikke tid til å tenke mens det står på. Og så skal du jo forklare resten av teamet hva du skal lage og hva som forventes av dem.

Jeg greide det, og overrasket meg selv. Det andre er at han hele tiden utfordrer meg til å forstå hva som skjer og hvorfor.

Så nå er jeg  igang for noen dager. Jeg trodde jeg skulle greie 2 t. daglig, men med Ron, blir det bare 1. Jeg føler meg jo elendig når jeg må gi meg etter en time, når jeg egentlig skulle holde på en hel dag, men sånn er det bare, så jeg tvinger meg selv til å si stopp, nå må jeg gi meg, selv om alt i meg sier at jeg skulle fortsette. I ettertid er jeg glad jeg velger denne litt defensive strategien. Kjenner at jeg blir sterkere for hver gang isteden for svakere…

1 av 3 drikkeglass, første dagen

I morgen tidlig drar jeg dit igjen

🙂

Jeg startet dagen med å sole meg på terrassen foran bassenget. Så tok jeg et bad og siden en dusj. Fantastisk flott vær og behagelig temperatur. Hvorfor forteller jeg dette? Fordi kontrasten er stor og fascinerende når jeg senere på dagen ikke har 1 svømmebasseng lenger, men 3. Plenene er dekket av 5 cm vann slik at det grønne de kaller gress, ikke synes mer. Når du har dusjen på full styrke, begynner du å nærme deg kraften som dråpene faller fra himmelen med. De er bare større. Jeg blir helt fascinert. Så stopper regnet, og ikke lenge etter er alt vannet borte. Da spankulerer min lille kyllingfamilie inn med en ung hanefar i spissen,  og ser seg rundt om de finner noe spiselig. De er veldig sky hver gang jeg nærmer meg med kamera, så noe bilde blir det ikke denne gangen, men en dag …

Murere i mørket

I kveld jobbes det i mørket. Stien som går fra porten til huset er akkurat like bred som rullestolen, noe som gjør det knotete å komme seg ut og inn. Derfor utvides den nå til riktig bredde. Det er den siste tilpasningen jeg trenger før alt er perfekt …

Ha en god dag.

🙂