Det er en flott opplevelse og høre hvordan det høljer ned, og inne er det like fint. Klokken er 0700 og det blir ikke morgenbad. Hadde jeg kunnet gå, ville jeg bare stilt meg ute i regnet og latt det strømme ned som i dusjen, men det blir for mye styr med en våt rullestol.

Må si jeg liker stråtakene her nede. Tak kan bygges av bambus og siv. Og de blir både fine og funksjonelle. Skriver mer inngående om det en annen gang.

Sover godt med mange underlige og livlige drømmer. I natt var det jordskjelv i drømmen. Kanskje her også, det vet jeg ikke, for det er visst vanlig å kjenne små skjelv… Så våknet jeg kl 5 og badet i svette. Det var varmt, så det var ikke så rart, men det som er rart er at jeg vanligvis ikke er istand til å svette. Det har gjort at varme tåles dårlig. Og hva gjør jeg så? Jo, drar til et land som har dagtemperatur rundt 30 året rundt…??

Men det har jo gått veldig bra så langt. Og kanskje kroppen har funnet ut at den får se å svette litt. Ikke vet jeg.

Nok om kroppen og tilhørende temaer.

Bassenget er en virkelig god ting. Etter lunsj i dag tok jeg et langt bad og fikk derfor mye sol på meg. Skal se jeg blir like brun som Balineserne etterhvert. En Balinesisk kvinne (vakker sådan) synes hvitt er det peneste og skulle ønske hun var hvit i huden, og i norge er det ofte omvendt. Hvite kvinner bruker mye enrgi og ikke minst penger på å bli brune. Ironisk… Balinesiske kvinner (noen av dem i alle fall) ser på hvite menn som noen hvite kvinne ser på negere. Det kan jo by på hvisse fordeler for oss nordmenn 😉 Men, jeg taler ikke av erfaring…

Mozaic Beachclub

I går var jeg på Beachclub med tre venner. Meget eksklusiv club, med vakter osv. Arkitektur og betjening av høyeste kvalitet. En solstol med håndkle kostet 10000.-. Balinesiske penger riktignok 🙂 (gange med 0,6 og dele på 1000). Det betyr at det ikke i norske penger var så dyrt allikevel. Planen var å sitte i solstolene, med en leskende drikk i hånden og se på solnedgangen. Det ble ingen solnedgang. Begynte å dryppe fra grå himmel isteden. Men hyggelig var det allikevel. Morsomt å bevege seg i litt nye kretser.

Rune, kameraten hans og meg

På vei til beachklubben kjørte vi forbi en stor samlig mennesker med dette i midten. Rune har tatt bildet som jeg har fått bruke:

En ganske vanlig kremasjon

Ja, du leste riktig. Det var begravelse og familie og venner var samlet til en høytidelig kremasjon, sånn i all offentlighet. Stoppet ikke for å studere det så nøye, men interressant er det, hvor forskjellige kulturene er i verden…

Men det er visst et problem å få bålet til å brenne i det fuktige klimaet, så det brukes også en del bensin under seremonien.

I kveld er siste dagen Rune er her, og vi skal ut på en meeeeget fin restaurant å spise. Var bekymret for klærne mine, men Georg sa det ikke var noe problem bare man har skjorte på seg. Og det har jeg jo, som Kristin har strøket. Nå vet jeg at hun blir bekymret når hun leser dette, men det kan jeg ikke gjøre noe med. Valgte å fortelle om det allikevel 🙂 . Jeg tror det blir en fin aften. Bord er bestilt kl 2100.

Da logger jeg ut for å gjøre meg klar til kvelden. Dere får ha en fin dag der hjemme.