Jeg ble veldig fornøyd når jeg så resultatet etter mandagen i dag. Øl-kruset er på størrelse med ca 1/3 liter tror jeg, så de andre gjenstandene er tilsvarende store…
Et ølkrus og to lamper.
I dag lærte jeg en ny form som ble til en vase. Langs kanten la jeg en ekstra farge. Spennende å se resultatet på fredag.
Ha en fortsatt fin dag …
PS. Se forresten TV2, «Vårt lille land», kl 22.15 i kveld. Et eget program om LDN, hvor Steinar er veldig involvert…
Det hender jeg blir skikkelig forbannet. Det er jo ikke det man vil forbinde «snälla Lasse» med. Men det er litt av baksiden av hele herligheten. Jo jeg har det bra og det er fantastisk å være her, men du verden så mye hindringer og motgang man møter overalt. Det er flott å kunne få hjelp til alt, men IKKE morsomt å måtte spørre om den og ta imot den overalt.
I går var jeg i en helt utrolig antikvitetsbutikk. Det var lokale etter lokale innover i bygningsmassen full av utrolige og stilige ting. Det var som regel rikelig med plass til å manøvrere med rullestol mellom gjenstandene, men selvsagt var det da også trapper overalt. Nå bar betjeningen meg de gangene jeg trengte det, men det fikk være en grense. Jeg kunne gått der og kost meg i timevis, men isteden ble oppholdet begrenset av hvor mange trapper jeg gadd å forsere. MEN jeg skal tilbake og fylle opp konteineren 🙂
I dag dro vi og så på tekstiler og batikk. For første gang var det en rampe inn i butikken. Litt bratt, men dog en rampe. Inne i butikken bugnet det over av vakre tekstiler og klær, til en overkommelig pris. Klok av skade (23kg overvekt fra India i 2003), begrenset jeg meg til tre kortermede skjorter. Skal tilbake dit også for å kjøpe sengeteppe og noe fint til veggen(e) hjemme. Det var en fryd å være der, men akk så vanskelig å bestemme hva man ville ha 🙂 Men denne gangen sender jeg det som veier med båt til Norge.
Har designet en ny seng, som snekkere her nede lager for meg og shipper til Norge med båt. Det tar noen måneder, men er overkommelig i pris. Blir dermed noen kubikkmeter luft ledig i konteineren som jeg må fylle.
Litt spesielt klesstativ. Ikke alle ville være like komfortable med å henge fra seg jakken her 🙂
Tenkte på denne treskulpturen, men den er litt for lang (260 høy). Jeg finner nok en del annet, vær trygg. Glass bl.a. Den kunne forresten vært noe å dekorere mellomgangen i 2 etg. på Doyén med …
I glassverkstedet er min mentor blitt litt tøffere med meg. Skal man lære glassblåsing, må man ikke slurve med the basics. Litt frustrerende når glassgjenstanden begynner å leve sitt eget liv og du skal temme den tilbake på plass og med den form DU vil, ikke som glasset vil, eller medhjelperne, men DU, du som er sjefen…
Skal dit i morgen tidlig, og gleder meg til det. Da får jeg se på resultatet fra i går. Produktene fra forrige uke var litt komiske å se. Jeg øvde meg på å lage hanker. To glass med fire hanker hver, og det som skulle bli et skikkelig ølkrus, viste seg å bare være en kaffekopp. Man blir litt størrelseblind når du jobber med glass som er rødglødende og levende, og under tidspress …
Tilbake til begynnelsen. jeg var hos snekkeren og ville se meg om litt på gaten utenfor. Det lå noen stilige butikker og et utrolig trelager litt lenger bort i veien. Vel, frimodig prøver jeg å gå dit og se. …
Er det ikke for dype rennesteiner der, så er det sprekker eller trafikk eller trappetrinn. Jeg trodde jeg skulle bli gal og måtte bare gi meg før jeg hadde fått sett alt jeg ville.
@$#»#$%#»%.
Der kom den. Men, når det er sagt. Hadde jeg ikke tillatt meg selv å kjenne på det å bli sint og frustrert, hadde jeg aldri klart å gå videre og gjøre de tingene jeg gjør. Jeg hadde isteden endt opp som en bitter gammel gubbe. 🙂
Ha en strålende dag: Det har jeg hatt
I dag har jeg tatt fri. Og bra er det for det øser ned, blåser og er ufyselig ute. Ikke det at det er surt og kaldt, men behovet for å kle på seg litt har meldt seg. Godt at jeg tok med Bjørn Borg pyjamasbuksene… Jeg skjønner at jeg har vennet meg til klimaet når en utetemperatur på 26 grader føles litt kallt, og bassengvannet på bare 28 grader gjør at man herder før man hopper uti…
Jeg har reflektert en del over arbeidet i hot shopen. Det er teamwork fra ende til annen. Det er «den nye» måten å jobbe med glass på. Skjønt de har gjort det slik i århundre i f.eks. Venezia. Når du sitter i benken som «Gaffer», er du sjefen og de andre assisterer og lyder ditt minste vink. Tiden er knapp for glasset blir fort kaldt og da er det ikke mulig å gjøre noe med det. Alle har derfor nøye planlagte roller og vet hva de skal gjøre. Verktøy må hele tiden være tilgjengelig på riktig sted og til riktig tid. Fra den første «gather» hvor glass hentes på blåserøreret, går det slag i slag, og man kan ikke dvele et sekund.
Så gode medhjelpere er helt grunnleggende. Det er svært begrenset det man kan få til alene. Det ville i så fall kreve mye av både tid og krefter, ihvert fall for meg. Så når jeg lager noe imponerende etterhvert, er det ikke akkurat jeg som skal ha all æren for det, MEN jeg har i alle fall begynt.
Her er bilder av onsdagens arbeide og resultatet til slutt:
Onsdagens resultat
Har du forresten sett en frosk prøve å hoppe i pøsende regn på glatte fliser 🙂
? Det er alt annet enn elegant. Stakkaren sklir ved hvert fraspark…
/ Take care
Slett ikke verst. Glassene begynner å ta både form og størrelse. Her er resultatet fra mandagen. En gikk i gulvet og knuste rett før den skulle i avspenningsovnen…
Resultatet etter mandagens arbeide
🙂
Det blir ikke mer på bloggen i dag…
Det ble en frosk, men så kom jeg på at jeg må fortelle litt om gårdagens trafikkork. Eller det var kanskje en helt vanlig ettermiddag i trafikken på Bali. Det må jo sies noe om trafikken her.
Jeg ble jo ferdig med boken «Hundreåringen …», meget fornøyelig forresten. En av personene i boken, nemlig Albert Eisteins bror, Herbert, som var mindre begavet (og derfor ikke omtalt ellers), gjorde i sin tid stor suksess med å starte Balis første trafikkskole. Man trengte jo ikke kunne kjøre bil for å bli trafikklærer på Bali. Og det kan nok stemme på en måte.
Reglene er veldig enkle.
Det er venstretrafikk. Alle vil frem og alle er redd om kjøretøyet sitt. Hvorfor gjøre det mer komplisert…
Det hender det dukker opp politi og trafikklys, men om det hjelper, vet jeg ikke. Min sjåfør Gusti er i hvertfall en meget habil sjåfør og jeg føler meg helt trygg når han kjører. Han kan jo landet ut og inn.
Gusti, min gode sjåfør
Nevnte jeg fartsgrense?
Vel, så fort du klarer. Hittil har ikke Gusti oversteget 70km/t på de fineste veiene, som jeg har sett. Som regel er den heseblesende trafikken ikke raskere enn 40km/t, og da er det ikke så dramatisk lenger…
Uansett. Her kjører ALLE moped / skuter ell. Det hender det dukker opp en vanlig sykkel, men det hører til sjeldenhetene. På kjøretøyet sitter gjerne minst en passasjer på, med eller uten hjelm. Hjelm er forresten påbudt. Stroppen under hjelmen er mest til pynt og er litt i veien synes enkelte. Boten for ikke bruke hjelm, er todelt. For Balinesere vet jeg ikke. For hvite turister, er den avhengig av hvor mye cash du har på deg. Det lønner seg IKKE å åpne en lommebok full av 100000 sedler. Da blir boten deretter. Ha derfor litt cash i lommen hvis situasjonen skulle oppstå.
For å beskytte mindre barn, sitter de gjerne på fanget foran fars store mage og følger oppmerksomt med på trafikken, eller mellom mor og far. Så små hjelmer finnes jo ikke at det er noen vits i at barnet skal bruke det.
Det er i alle fall veldig positivt at man belager seg på små kjøretøyer, men til gjengjeld er de også i myriader. Overalt hvor det blir ledig plass, smetter det en moped ell inn. Assosiasjonen går fort til insektsvermer av ulike slag…
Oversiktlig trafikkbilde
Bildet viser med klarhet trafikksituasjonen en helt vanlig mandag ettermiddag på vei hjem fra jobb, i et helt vanlig gatekryss i en av for-landsbyene til Balis hovedstad Denpassar. Tatt ut av bilens frontrute…
Ha det fint på norske veier….
Litt annet enn å Danse med ulver, men dette er nå en opplevelse det også…
Saken er den at det hadde forvillet seg en liten frosk, ca 1,5cm, ned i svømmebassenget. Jeg oppdaget den idet jeg skulle ta en kveldsdukkert i går. Den svømte frem og tilbake hele tiden, og hver gang den kom til en kant, klarte den selvsagt ikke å komme seg opp, for kanten av bassenget har et overheng som gjorde dette umulig. Han var ikke akkurat Tom Cruise i mission impossible heller, og ikke fikk jeg tak i den for å hjelpe den opp.
Jeg tok min svømmetur og satte meg på kanten for å slappe litt av og nyte tropekvelden, da den dukket opp i nærheten innenfor rekkevidde.
Desverre bommet jeg når jeg prøvde å få den ut av bassenget, og den forsvant i full fart utover igjen.
Jeg ble sittende å se etter den for om mulig prøve igjen, men den var søkk vekk et sted i det store havet…
Den ville jo lide en langsom og trist død stakkar… Enten sammen med en stor klortablett i bassengets filter, eller utmattet hengende på bassengveggen. Jeg syntes oppriktig synd på den, og vurderte ulike måter man kunne legge noe ned i vannet som den kunne klatre opp på hvis den i løpet av natten støtte på det.
Om det var trøtthet eller likegyldighet som gjorde at dette ikke ble noe av, vet jeg ikke. Men den lille froskens skjebne dukket opp i tankene mine når jeg våknet allikevel.
Skal se etter den når jeg tar morgendukkerten…
Ha en god natt, for dere som fortsatt er våkne…
Når jeg i dag skulle beskue mine første glass, slo det meg at de ikke var så store allikevel. Mere eggeglass, eller snapsglass. For f.eks Jägermeister on the rock, hvis det finnes 🙂 (Legg merke til entall på rock)…
De første glassene i stigende rekkefølge …
Så følger det en liten bildeserie over dagens show. Legg merke til action og stemning, og gløden fra glasset. Se bort fra den bleke tynne kroppen 🙂
Ha en fortsatt god dag. Min nærmer seg slutten…
En kort oppdatering.
Det har vært stille noen dager. Ikke fordi det ikke skjer noe her, men fordi jeg trengte litt pust i bakken.
Glassblåsingen går veldig bra og jeg har gjort fremskritt. Det ble imidlertid for tøft å jobbe halve dager i varmen, og så har det vært ekstra varmt ute i tillegg. Det endte opp med at jeg tok en «sykedag». Det føltes som jeg var blitt påkjørt av tåget når jeg våknet. Hver muskel i kroppen verket, og jeg bevilget meg litt fri.
MEN, så hadde jeg også kommet et godt stykke videre.
Fredag laget jeg 3 små glass og to store glass. Ikke veldig mye å skryte av utseendemessig, men teknikken begynner å komme inn i kroppen. Det er rekkefølgen, hastigheten og nøyaktigheten som må trenes inn. Og der er det bare repetisjon og trening som gjør mester. Begynner å få litt feeling hvordan glasset oppfører seg. Det er spesielt å arbeide med en glødende glassklump bare noen centimeter fra hånden din.
Så tok jeg også fri hele helgen og skal tilbake mandag morgen. Da får jeg sett resultatet. Det blir spennende.
Etter 2 timer i intens konsentrasjon og glødende varme, dro vi til Kadek d’waroeng. Det har blitt mitt stamsted. Kadek var der dessverre ikke selv tilstede, men jeg ble godt kjent med hennes svigerinne Dewi, dennes datter Karunia og en fast medarbeider, Sujata. På Bali er man stadig vekk opptatt med ulike seremonier, og nå skulle Kadek danse i en sådan.
I går gikk turen til Tanah Lot, et vakkert tempel med utsikt mot det indiske hav. Solnedgangen der er av ypperste klasse. Jeg ser på bildegalleriet til deres side, at mine bilder blekner litt, så jeg lar de glemmes i stillhet.
Derimot inntok jeg min lunsj på et av stedets restauranter. Det var sjømat, og jeg falt for dampet krabbe og grillede muslinger.
Dampet krabbe med div tilbehør
Apropos seremonier. Dagen før jeg reiser hjem, er det Balinesisk nyttår. Den viktigste seremonien av dem alle, som julaften og påske på en gang. De markerer med Nyepi, den stille dagen. På kvelden slukkes ALT lys på hele øya, og det er ikke lov å forlate huset. Alle vinduer har blendningsgardiner, og det er stille over alt… Ganske spesielt. På dagene før er det seremonier og opptog med drager og dans mm. Kommer sikkert tilbake til det når jeg vet mer.
Ha en fin dag…
Bildene taler for seg.
Det kommer mer fremover…
Ron og meg
🙂