Det hender jeg blir skikkelig forbannet. Det er jo ikke det man vil forbinde «snälla Lasse» med. Men det er litt av baksiden av hele herligheten. Jo jeg har det bra og det er fantastisk å være her, men du verden så mye hindringer og motgang man møter overalt. Det er flott å kunne få hjelp til alt, men IKKE morsomt å måtte spørre om den og ta imot den overalt.

I går var jeg i en helt utrolig antikvitetsbutikk. Det var lokale etter lokale innover i bygningsmassen full av utrolige og stilige ting. Det var som regel rikelig med plass til å manøvrere med rullestol mellom gjenstandene, men selvsagt var det da også trapper overalt. Nå bar betjeningen meg de gangene jeg trengte det, men det fikk være en grense. Jeg kunne gått der og kost meg i timevis, men isteden ble oppholdet begrenset av hvor mange trapper jeg gadd å forsere. MEN jeg skal tilbake og fylle opp konteineren 🙂

I dag dro vi og så på tekstiler og batikk. For første gang var det en rampe inn i butikken. Litt bratt, men dog en rampe. Inne i butikken bugnet det over av vakre tekstiler og klær, til en overkommelig pris. Klok av skade (23kg overvekt fra India i 2003), begrenset jeg meg til tre kortermede skjorter. Skal tilbake dit også for å kjøpe sengeteppe og noe fint til veggen(e) hjemme. Det var en fryd å være der, men akk så vanskelig å bestemme hva man ville ha 🙂 Men denne gangen sender jeg det som veier med båt til Norge.

Har designet en ny seng, som snekkere her nede lager for meg og shipper til Norge med båt. Det tar noen måneder, men er overkommelig i pris. Blir dermed noen kubikkmeter luft ledig i konteineren som jeg må fylle.

Tenkte på denne treskulpturen, men den er litt for lang (260 høy). Jeg finner nok en del annet, vær trygg. Glass bl.a. Den kunne forresten vært noe å dekorere mellomgangen i 2 etg. på Doyén med …

I glassverkstedet er min mentor blitt litt tøffere med meg. Skal man lære glassblåsing, må man ikke slurve med the basics. Litt frustrerende når glassgjenstanden begynner å leve sitt eget liv og du skal temme den tilbake på plass og med den form DU vil, ikke som glasset vil, eller medhjelperne, men DU, du som er sjefen…

Skal dit i morgen tidlig, og gleder meg til det. Da får jeg se på resultatet fra i går. Produktene fra forrige uke var litt komiske å se. Jeg øvde meg på å lage hanker. To glass med fire hanker hver, og det som skulle bli et skikkelig ølkrus, viste seg å bare være en kaffekopp. Man blir litt størrelseblind når du jobber med glass som er rødglødende og levende, og under tidspress …

Tilbake til begynnelsen. jeg var hos snekkeren og ville se meg om litt på gaten utenfor. Det lå noen stilige butikker og et utrolig trelager litt lenger bort i veien. Vel, frimodig prøver jeg å gå dit og se. …

Er det ikke for dype rennesteiner der, så er det sprekker eller trafikk eller trappetrinn. Jeg trodde jeg skulle bli gal og måtte bare gi meg før jeg hadde fått sett alt jeg ville.

@$#»#$%#»%.

Der kom den. Men, når det er sagt. Hadde jeg ikke tillatt meg selv å kjenne på det å bli sint og frustrert, hadde jeg aldri klart å gå videre og gjøre de tingene jeg gjør. Jeg hadde isteden endt opp som en bitter gammel gubbe. 🙂

Ha en strålende dag: Det har jeg hatt