Her om dagen besøkte jeg Bedugul og beskuet det kjente tempelet Ulun Danu Beratan. Å ja, du vil sikkert dra kjensel på det. Vi startet tidlig om morgenen og fikk en fin og rolig formiddag der oppe 1231m over havet. Lite folk, lett overskyet og svalt i luften.
Selv ble jeg fascinert av de makroskopiske detaljene. Bildet av tempelet har jo prydet bloggen min hele tiden, og bedre bilder enn mine, finner du lett på nettet. Så jeg ønsket meg kamera med makroobjektiv isteden og fikk mange fine opplevelser. iPhonen er ikke så verst, men bildene kunne blitt bedre med ordentlig utstyr. Men dere får i alle fall et inntrykk.
På vei derfra stoppet vi ved en kaffeplantasje og jeg fikk være vitne til hvordan man lager Bali-kaffe og den verdensberømte og for fineschmeckere et must, nemlig det kjente Luwak kaffen. Jeg smakte på den, fant den meget god og kjøpte med meg 250g for å servere hjemme til den som måtte ønske, og til egen nytelse.
Man tager en liten kopp med kokende vann pluss en teskje med kaffe, og lar det koke sammen i ett minutt. Kaffen er god med litt sukker oppi, og kan sammenlignes med espresso, men som annen Bali-kaffe, er den finmalte gruten igjen i koppen.
Dette er et altfor fristende tema å skrive om i bloggen, så jeg får heller ofre den fornøyelsen det hadde vært å først servere kaffen, høre på responsen, og deretter forklare hvordan den produseres.
Her er historien:
I kaffetrærne lever det en søt liten skapning, nemlig Toddykatten. Den elsker kaffebær, og spiser de gjerne. Selve kaffebønnen er vanskelig å fordøye og går derfor igjennom magen og kommer hele ut i avføringen til dyret. Da er bønnene behørig fermentert… Dyrests avføring på bakken blir samlet inn og kaffebønnene renset ut igjen, tørket og brent på vanlig måte. Så blir de knust til et fint pulver som man koker i vann som nevnt over. Resultatet er en velsmakende kaffe man nyter, men hvor man helst ikke tenker så mye på prosessen som skal til for å lage den 🙂
Så får vi se da hvem som tør å komme på kaffe hos meg i fremtiden…
Ha en fortsatt fin dag…
Jeg kommer på kaffe 🙂
Gleder meg 🙂
Synd jeg bare drikker te da 🙂
Ja dette har jeg sett film på. Drikker ikke kaffe, men tenker det mye vi ikke trenger å vite om prosesser. Sikkert mye annet vi spiser drikker som ikke tåler dagens lys 🙂 kos deg den tiden du har igjen
Kos resten av tiden skal bli !!!
Jeg kommer gjerne på kaffe! Og jeg kommer gjerne på visning av allt du samlet med deg av spennende «sovunirer» og egen glasskunst mm! Nå reiser Ann og jeg til Cap Verde på mandag. Vi kommer hjem nesten samtidig. Ta vare på de to siste ukene med sol, varme, de nye vennene og eventyret på Bali! Kram.
Alle er velkommen ut til Eidsvoll når det passer.