Jeg sier ikke mer – Papaya …

Frukten som har vært brukt som prevensjonsmiddel i store deler av verden, eller som mørner kjøtt. harrison Ford ble behandlet for en ryggplage under innspillingen av en Indiana Jones film med papaya… Noe av dette kan nok anses som sant, og ikke bare morsomme vinklinger. Dette, og mye til kan leses om på Wikipededia

Det jeg ville si, er at den papayaen man finner i vanlige norske butikker, er en vits. Slik skal payaen se ut og, ikke minst, smake 🙂

Det er en stor skjærefjøl og stor kjøkkenkniv.

Det er ikke ofte jeg skriver noe ang. helse på bloggen min. Som om jeg skal fortelle andre hva som er bra eller ikke. Men denne filmen som er tilgjengelig bare i en uke, er verdt å se. Derfor tenkte jeg å gi dere andre sjansen, fordi dette er viktig tror jeg. Dersom du ikke har tid til å se hele eller lese artikkelen. Få i hvert fall med deg hvordan blodet ser ut i mikroskop uten og med jording (48 minutter ut i filmen).

Bildet av blodet sett i mikroskop før og eter jording. Bildet er hentet fra filmen. Der vises bevegelsen.

Man trenger ikke å være lege eller ha doktorgrad i medisin for å skjønne at det er viktig for kroppen at blodet, som bringer næring til og avfallsstoffer fra cellene, flyter så lett som mulig. Dette er ren fysikk, elektromekanikk. To legemer med samme ladning frastøter hverandre. Det er derfor viktig å tilføre kroppen negativ ladning i form av elektroner. Dette får man naturlig fra jorden dersom ingenting kommer i veien. Blodlegemene vil da ikke klumpe seg så lett og flyte bedre i årene. I dag bruker vi gummisåler eller plastsåler, går på asfalt eller sitter i hus med moderne gulvmaterialer som ikke leder elektroner. Derfor er det et problem i dag og ikke for lenge siden når man brukte lærsåler eller var barbent.

Så selv om dette høres ut som svada eller New Age, er det ikke det, og snart vil det bli allment akseptert, akkurat som det å vaske hendene når du går fra likhuset og til fødestuen for å ta imot et barn, noe legene gjorde før i tiden. Mødre-dødeligheten redusertes betraktelig når de begynte å vaske seg…

God film 🙂

Dette er ikke meg (jeg har ikke gult tørkle og solbriller vet dere), men Wayan, som jeg kommer til å jobbe med som sist.

I går besøkte jeg Horizon igjen. Ron er desverre på et oppdrag på en annen øy i Indonesia, Sumba, sannsynligvis som konstruksjonsarbeider for å tjene penger slik at butikken går rundt. Men han kommer hjem  hit på en ukes ferie snart, så da treffes vi.
Alle de andre var der. Det var hyggelig. Jeg får lov til å komme dit når som helst og fortsette der jeg slapp 🙂

Det kommer jeg til å gjøre om en uke eller så, når alt fungerer som det skal i huset og jeg har summet meg ordentilg etter reisen. Jeg er enig med dem om å kunne jobbe 2t, 2 dager i uken. Det tror jeg er passende. Så blir jeg ikke så sliten som sist. Kan også gjøre dette tidlig på morgenen, før det blir varmt ute.

Spennende 🙂

Så er det dét å være til bry som sitter langt inne. Jeg blir forundret hele tiden over hvor selvfølgelig ting er for andre.
I går var det liv utenfor porten. De drev med å fullføre gangstien utenfor. Jeg hadde en mistanke om at de ikke helt hadde forstått hva jeg mente med rampen utenfor. Så jeg ba Rati om å si fra til Sutama slik at vi kunne gå igjennom det hele på nytt. Og ganske riktig. Det hadde blitt feil hvis det hadde størknet. Betongen altså. Så de hjalp meg ned til porten og med tegninger på mac’en, google translate og diverse gester og enkle setninger på engelsk, kom vi til en enighet.

  

Bildene viser trinnene i porten slik det var når huset ble laget. Jeg visste at faren var stor at det ville bli feil dersom de skulle prøve å løse problemet før jeg kom, derfor hadde jeg avtalt at ramper ville jeg bestemme når jeg hadde sett alt selv. Vi ble da enige om at de murer rampe utenfor slik jeg hadde tegnet. Det skjedde ikke. Enten hadde de misforstått tegningen, eller så hadde mureren en «bedre løsning». Hva vet jeg?  Det de hadde gjort, var å mure en bratt rampe over det hele, umulig å forsere uten rekkverk eller hjelp. Så tok de og fjernet den våte sementen og det øverste trinnet. Ny rampe ble laget og gangstien ble gjort bredere utenfor min port. Tilslutt sitter hele gjengen og legger hvite stener på toppen av den våte sementen. Med en flatt pussebrett blir så steinene banket ned i sementen. Det er slik de lager vakker overfate til slutt.

Så var det det å være til bry. Hvor kommer det inn?

De hadde jo, som vist, allerede laget fine trappetrinn og det som skulle til rundt porten, og da er det hjerteskjærende når de må hakke bort alt sammen – synes jeg, men det virker ikke som om de synes det samme. Alt er fjernet på kort tid og ny rampe lages som vist. Det skulle jo bare mangle selvsagt, men følelsen er der likevel…

Det blir i alle fall bra, så snart kommer jeg ut og inn uten hjelp.

I dag får jeg testet ut hvordan den virker …

Og da mener jeg et stort tre, en palme.

Det er i alle fall det de gjorde her i går. 3 mann stormer inn i hagen og hakker et hull i bakken. Så kommer noen med treet (palmen). Den er ca 4 m lang og har en dusk røtter i ene enden. Disse er ikke proporsjonale med lengden på stammen. Bare en liten dusk som sagt.

Palme på bakken med dusk av røtter

Stammen puttes ned i hullet ( ca 30 cm ) og det fylles på jord rundt stammen. Voilá – ferdig.

🙂

Har handlet i dag. Handlet på Smart club, eller det som tilsvarer her nede. Servise, kjeler, doruller, etc etc. Fikk i alle fall fylt opp med de mest nødvendige ting. Det blir bra.

Har også avtalt med husfruen. De kan ta seg av hagen, bassenget og rengjøring hver dag. Alt dette for 900.- måneden. Vi er alle fornøyde, en vin-vinn situasjon. Ikke minst at de er veldig samvittighetsfulle med å stelle rundt og i sitt eget hus. Og leietageren blir jo kjempefornøyd.

Da er stell av hus mm på plass. Maten kommer på døren 3 ggr. daglig. Mobilelefonen og Wi-Fi virker. Bare tilgang til bassenget mm som mangler. Gleder meg til rampene også er installert. Snekkeren var her i dag og målte opp til det jeg trenger av ramper.

I morgen blir det en rolig dag hvor jeg slapper av hele tiden.

Nå er det leggetid her nede. 🙂

Da er andre dag tilbakelagt. Det er da 169 dager igjen. Det er jetlag og jeg skriver litt isteden…

Nevnte jeg at jeg kan bestille all mat fra d’Waroeng. Jeg har avtalt med Kadek og det ser ut til å fungere utmerket. Bortsett fra at jeg prøvde å bestill frokost kl 0900. De åpner 1000 🙂

Men det gjorde ikke så mye. Dro dit på vei ut og spiste der når Gusti, sjåføren kom. Han hadde ordnet en plastkrakk til meg også så nå blir det lettere å dusje. I går fikk jeg middag levert på døren og i dag lunsj og middag . Veldig godt også.

Frokost – 2 speilegg med grønnsaker og en kokosnøtt å drikke. Til dessert en liten tallerken fersk frukt skåret opp i biter.

Lunsj – NASI GORENG with Shitake Mushroom

Middag – AYAM GORENG LALAH MANIS

Du legger sikkert merke til at ordet «goreng» går igjen. Så første leksjon i Indonesisk mat, er at goreng betyr «stekt». Videre betyr «manis», søt som i «Kecap Manis» som er søt soyasaus. «Nasi» betyr rett og slett ris, og «Ayam» er kylling.

Jeg fikk endelig ordnet mobilen min og har nå et Balinesisk telefonnummer. Jeg kan også nås på Mail, Skype, WhatsApp eller Viber. Alle er gratis, men jeg kan ikke love att jeg svarer med en gang. Husk også tidsforskjellen på 7 timer ( Se klokke til høyre på siden )

Jeg har spurt om postadressen hit og får litt smil til svar. Det er tydeligvis ikke vanlig å sende post her. Er heller ikke noen postkasse utenfor. Men adressen er nok noe som dette :

Gang BCC,
Nyuh Kuning
Ubud, Gianyar 80571, Indonesia

Men jeg ville ikke sendt noe verdifullt med posten hit før jeg visste presis. Jeg skal til postkontoret en dag og tilkjennegi at jeg finnes, og hvor. Kommer nok til å bestille fra Amazon en gang, og da er det greit å få varene 🙂

«Gang» er da det generelle navnet for gate, gjerne en stikkvei inn fra hovedveien. Hovedveien du ser på bildet heter Jalan Raya Nyuh Kuning, som du finner på Google maps.

Nyuh Kuning betyr ganske enkelt gul kokosnøtt. Jalan Raya er hovedvei. Lett å huske siden Raja betyr konge på sanskrit.

Jeg må avslutte med å introdusere min fantastiske vertsfamilie. De gjør alt for at «huset» deres ser fint ut og fungerer. I tillegg har de god smak synes jeg. Forskuddet på leie ved kontraktsinngåelsen på ca 12000.- ( 20 millioner Indonesiske Rupiah ) brukte de til å kjøpe trær og planter til hagen. Det sier litt om dem synes jeg. De kunne jo kjøpt en ny moped i steden.

Kone, Ni Wayan Rati (32)
Mann, I Wayan Sutama (35)
og
Datter, Eka (11)

Ha en fin kveld. Nå legger jeg meg igjen og håper på å sove …

Fantastisk! Helt utrolig!

Nå starter min første dag i nytt hus på Bali. Nærmere bestemt Ubud.

Sakte men sikkert har jeg våknet til liv sammen med omgivelsene utenfor. Det er nok en del jetlag i kroppen, for jeg våknet tidlig. Visste ikke helt hva klokken var. Jeg hadde jo ikke internett, og derfor stolte jeg ikke helt på klokken på mobilen lenger. Var det natt her eller i Norge?

Så kom jeg på at telefonen bruker nok GPS signalet til å finne ut hvor den er og stiller inn tiden i henhold til det. Og når solen etter hvert står opp, er klokken blitt ca. 6 på mobilen. Da vet jeg i alle fall det. Det er verre med Mac-en. Den tror ennå klokken er 1 på natten.

Det er en del lyder her som jeg etter hvert må venne meg til. De kommer i perioder gjennom natten. Først bikkjene, så en ku og etter hvert hanene. Det var stille innimellom, men når først hanene setter i gang vet de ikke å begrense seg. Et raskt blikk inn i deres øyne avslører at de er ikke verdens mest intelligente skapninger.

Jeg sitter på min nye veranda og skriver. Tenkte jeg får nedtegne mine første tanker og inntrykk.

Tankene er slik:

Jeg har funnet ut prioriteringene som etter hvert gjør seg gjeldende. Hva som vinner av internett og dopapir er uvisst, men jeg innser at kommunikasjon kommer veldig høyt på listen. Så høyt at det å få mobil og internett opp å gå er viktigere enn å spise. Ganske komisk å erkjenne.

Men internett har en annen dimensjon her nede da jeg har blitt veldig avhengig av å bruke Google translate. Fra engelsk til Indonesisk eller omvendt, funker det ganske bra. Har ikke opplevd noen store blemmer ennå på den tiden jeg har brukt det siden jeg var her sist. Men jeg oversetter først fra engelsk til norsk for å se at jeg ikke har noen blemmer i engelsken, før jeg oversetter den engelske til indonesisk.

Jeg vurderer faktisk å lære meg indonesisk når jeg er her. Jeg får en privatlærer som kommer til meg med et profesjonelt opplegg for ca 100/t. Det er ikke verst.

Sa jeg forresten at de har installert WiFi i huset, men jeg har ikke passordet ennå. Utrolig …

På programmet i dag står følgende:

Møte med vertskapet hvor vi går igjennom detaljene med huset. Møbler som skal skaffes og hvor jeg vil ha ramper.

Mat på d’Wareong og snakke med Kadek om de kan levere mat på døren 3 ggr daglig og til hvilken pris. Vil i hvert fall ha det inntil jeg har fått alt på plass og jeg vet hva jeg gjør fremover.

Så har Maliani fri i dag og kommer på besøk. Det var hun som kom fra spaet i nærheten av der jeg bodde sist og gav massasje. Det er ca 45min med moped hit, så det blir nok ikke så ofte denne gangen som sist.

Handlelisten er veldig enkel i dag:

Plaststol til å ha i dusjen

Dopair

Såpe og oppvaskmiddel

Jeg må forresten ha et telefonabonnement til iPhonen og vite hva adressen hit er…

Hagen min er full av eksotiske planter. Svømmebassenget er blikk still. Oppå porten inntil hagen er det tre elefant-guder som passer på ( Skriver mer om de siden. Husker ikke hva de heter nå som jeg ikke har internett ennå ) Og så galer disse hanene. På hovedgaten er det trafikk. Naboen har begynt å bygge på huset og fuglene synger….

Jeg har det bra