I dag sendte jeg en sint mail, i hvert fall så var det ingen tvil om hva jeg ville. Jeg var ikke ufin, men fortalt at det nå hadde gått for lang tid. Hvis de ikke kom i dag og installerte rampen, ville jeg ha tilbake pengene fra depositum og finne en annen snekker. Én time etterpå var de her og installerte.

Nå kan jeg gå ut av huset, ut av hagen og til parkeringen, helt uten hjelp. Ja, jeg kommer inn igjen også. Og så kan jeg bade …

Bassenget er nå rent og fullt av vann igjen…

Her nede må man visst av og til sette seg selv i perspektiv (jeg mener perspektiv og ikke respekt, det siste har ingenting med forholdet mellom sjef og arbeider, eller kunde og leverandør å gjøre). Derfor denne overskriften. Ikke det at jeg føler at jeg er noe mer i forhold til dem, for det føler jeg ikke, men jeg må vite at jeg gir dem snekkeroppdrag som tilsvarer mange månedslønner i verdi, og stille betingelser deretter. Hvis jeg ikke stiller betingelser, da flyter ting mer her nede. Hvem er det da som bestemmer?  Vel, vel. Jeg har uansett ikke kunnet bruke bassenget før nå, så derfor har jeg ikke brydd meg så mye, men i natt bestemte jeg meg for litt action på dette området 🙂

Ha en fin dag