Månedlige arkiver: november 2013

Dagen er her

I dag regnet det hele morgenen. Et stille duskregn. Sånn at du nesten ikke merket dråpene hvis du var ute. Dråpene er jo ikke langt fra lunkne. Ben kom på besøk for å inspisere den nye rampen. Jeg ville ikke prøve den alene i regnet i tilfelle det var glatt når den ble våt. Jeg har jo latt det estetiske gå foran sikkerheten i så måte at jeg helst ikke vil ha noen kanter på sidene. Dermed bør jeg konsentrere meg når rampen brukes, og den er ikke beregnet på å skli…
Med ham stående ved siden av, fikk jeg verifisert at den er overhodet ikke glatt, selv med vann over det hele.
Ben fikk så i oppdrag å dokumentere min første dukkert.

Basseng invielse I IMG_2518
IMG_2522
IMG_2523

Bassenget sto til min forventning og det var lett å komme både i og opp igjen. Hvor mye og hva slags kjemikalier som flyter rundt, vet jeg ikke, men jeg velger å ikke drikke vannet, og å dusje etterpå…
I det hele tatt en vellykket dukkert og en svært behagelig dag med perfekt sommertemperatur hele dgen.Basseng invielse II

🙂

I am the boss

Rampe sett fra  eranda

I dag sendte jeg en sint mail, i hvert fall så var det ingen tvil om hva jeg ville. Jeg var ikke ufin, men fortalt at det nå hadde gått for lang tid. Hvis de ikke kom i dag og installerte rampen, ville jeg ha tilbake pengene fra depositum og finne en annen snekker. Én time etterpå var de her og installerte.

IMG_2500 IMG_2503 Rampe sett fra bassengNå kan jeg gå ut av huset, ut av hagen og til parkeringen, helt uten hjelp. Ja, jeg kommer inn igjen også. Og så kan jeg bade …

Bassenget er nå rent og fullt av vann igjen…

Her nede må man visst av og til sette seg selv i perspektiv (jeg mener perspektiv og ikke respekt, det siste har ingenting med forholdet mellom sjef og arbeider, eller kunde og leverandør å gjøre). Derfor denne overskriften. Ikke det at jeg føler at jeg er noe mer i forhold til dem, for det føler jeg ikke, men jeg må vite at jeg gir dem snekkeroppdrag som tilsvarer mange månedslønner i verdi, og stille betingelser deretter. Hvis jeg ikke stiller betingelser, da flyter ting mer her nede. Hvem er det da som bestemmer?  Vel, vel. Jeg har uansett ikke kunnet bruke bassenget før nå, så derfor har jeg ikke brydd meg så mye, men i natt bestemte jeg meg for litt action på dette området 🙂

Ha en fin dag

 

Dagens nøtt

KokosnøttJeg får en ny hver dag til frokost. Den kan romme opptil 1l kokosvann. Så det utgjør en stor del av dagens væske. Det er veldig godt og  den står i kjøleskapet så jeg drikker litt nå og da.

Nyuh Kuning er bydelen jeg bor i, og navnet betyr nettopp «Gul kokosnøtt». (Kuning = Gul) Det er de unge nøttene som man drikke vannet fra. Som du ser på bildet er de ganske myke i skallet ennå, så man bare skjærer av toppen og stikker i et sugerør. Når det er tomt, kan man skrape innsiden med en skje og spise kokosen som er i ferd med å bygge seg opp i skallet. kokosnøtt II

Det er et privilegium å kunne nyte noe slikt hver dag…

Ha en fin dag…

Puputan

En skammelig påminnelse av historien til den vestlige «sivilisasjon». Bali ble kolonisert av Nederland i 1906. De nederlandske troppene marsjerte inn i Denpasar og møtte der ingen motstand og en merkelig stillhet bortsett fra trommelyder som kom fra palasset. Når de kommer nær palasset møter de en merkelig prosesjon, ledet av Rajaen, dvs. herskeren, og bestående av Rajaens stab, vakter, kvinner og barn. Han blir båret ut på en palanquin. Rajaen og hele prosesjonen er seremonielt kledd til begravelse med hvite klær og flotte smykker og med deres rituelle Kris ferdig velsignet. Han stiger frem og gir tegn til presten om å hugge ham i brystet, hvormed resten av gruppen begynner å drepe seg selv og hverandre i et rituelt selvmord, en puputan, istedenfor å måtte overgi seg. Noe skjer, og de nederlandske soldatene begynner å meie ned folket som kommer ut av palasset. Kvinner kaster spottende smykker og gullmynter på soldatene som fortsetter å skyte, og hauger av lik vokste foran palasset. Tusen Balinesere døde den dagen, og den vestlige «sivilisasjonen» vant enda en seier …

Ruputan av Rajaen og hans folk

Ruputan av Rajaen og hans folk

Ikke noe hyggelig budskap på morgenen, men det gjorde så vondt å lese om det at jeg måtte dele det…

Ha en god dag

Ceremony

Dette er et ord som brukes mye her nede. Det er Cermonies hele tiden og på ulike steder. Hva er dette? Er folket underkuet av dette og bundet av religiøse tradisjoner, eller er det greit?

Offring I

Rati kommer pent kledd og med dagens ofringer i kurven, dekorert med palmeblader og blomster. Hun går igjennom et ritual hvor hun velsigner huset jeg bor i og bassenget ved å gjøre visse bevegelser, skvette litt vann og mumle noen ord …

Ikke vet jeg, men det virker som om det sitter i ryggraden til dem alle. Det er en grunnleggende respekt for at det finnes en åndelig dimensjon som man forholder seg til. Sånn er det bare. Alle har forskjellige roller, og alle spiller  dem uten å mukke.

Det er gode guder og onde demoner, og de forholder seg til disse kreftene overalt. Gusti, sjåføren, er veldig religiøs og skråsikker i sine uttalelser. Jeg spurte en gang om det var mange ulykker med barn som satt på fanget mens en voksen kjørte skuteren eller motorsykkelen. Nei, det hadde han aldri vært borte i eller sett. Forklaringen var meget enkel. Før barna mister melketennene, er de beskyttet av gudene, derfor skjer det ikke noen ulykker med dem når foreldrene tar de med på kjøretur…

Ben sin sjåfør hadde en litt annen forklaring på samme spørsmål. Man kjører jo veldig forsiktig når barna sitter på…

Visste du forresten at grunnen til at det er så mange ulykker i veikryss, er fordi det er der demonene samles mest…

Uansett så har de noe som vi mangler der hjemme. Kanskje ikke alle, men veldig mange. Den litt enkle barnlige tilliten til at verden er som den er, og gjør jeg bare min plikt, er resten opp til gudene. Så behøver jeg ikke bekymre meg over alt sammen. Harmoni og tilfredshet er ansiktsuttykk jeg ofte ser.

Livet er som bølgene på havet. Det går opp noen ganger og ned noen ganger, men havet er det samme hele tiden …

offring II

Det er noe vakkert som skjer og det senker seg en fred over stedet etter at hun har vært her

Ha en fin dag. Det har jeg …

Ris eller ikke ris

Det er spørsmålet. Uansett, enhver husholdning i Asia, med respekt for seg selv, har en riskoker. Den er liksom en del av kjøkkenet. Du koker bare ikke ris i en kjele. Du bruker en riskoker. Har jeg gjort dette klart nå ?

Her om dagen kjøpte jeg rød ris i et supermarked her Ubud. Kjøpte også en del annen mat og utstyr jeg trengte, og … en riskoker. De hadde bare én farge i min størrelse. Dvs. for en, muligens to personer, og den var rosa og søt.

Nei, jeg er ikke på vei ut av skapet denne gangen heller. Man kan ha en søt rosa riskoker for dét...

Nei, jeg er ikke på vei ut av skapet denne gangen heller. Man kan ha en søt rosa riskoker for dét…

Vel, når jeg først skal ha en riskoker, hvorfor ikke en med personlighet? Den røde risen smakte forresten bra når riskokeren ble innviet 🙂

Ha en fin dag

Rundt vulkanen og ytterst mot øst

Tre små piker

Tre små piker venter på å få være med på dagens rundtur.
Putu Intan (kusine), Kadek Dewi (datter til sjåføren) og Putu Eka (datter til de som jeg leier av)

jentene I

På veien stoppet vi og Ben kjøpte noe reiseknask til jentene

Hati-hati

HATI-HATI betyr veldig forsiktig, Veiskiltet er ikke til å ta feil av

lunch I

Lunsj på nordenden av øya. Der er det fine dykkersentere. Det får bli en annen gang. På bildet: Ketut Sabar, sjåføren, Ben, han som skaffet meg villaen og inviterte til rundturen, Intan og Dewi.

Eka, selv om hun ble bilsjuk mange ganger, var hun like blid

Eka, selv om hun ble bilsjuk mange ganger, var hun like blid

Vulkan

Balis høyeste fjell, Gunung Agung, en vulkan på 3031 m, sist gang aktiv i 1963-64 hvor mange tusen innbyggere ble drept. Når lavamassene ikke kom nær deres helligste tempel, tok Balineserne det som et tegn på at Gudene viste sin styrke og beskyttet helligdommen

Ytterst mot øst

Blikk ut mot havet i øst. Siden det store fjellet stjeler all nedbør vestfra, er det brunsvidd og tørt her nå. Men når regntiden setter i gang for fullt, blir det grønt og frodig her igjen

Virgin Beach

Velkommen til Jomfrustranden. En pen sandstrand inneklemt mellom klippene. For å komme hit, må man vite hvor man skal. Det er en vei som får alle andre veier til å være autostradaer. Kvaliteten kan sammenlignes med en dårlig kjerrevei i skogen. Så det er en fin måte å holde turistene unna denne perlen av en strand. Tusenvis av mopeder har funnet veien hit, nå siste dagen i ferien…

Ved bordet

Vi tar en pause og noe og drikke, mens jentene utforsker stedet og tar masse bilder med kameraet til Ben

Warung Wayan Gede

Veien ut

Dette er den absolutt beste delen av veien, med en stigning som ikke ligner grisen. Det er forståelig at ingen turistbuss finner veien ned hit. Det er rett og slett ikke mulig

12 timer tok turen. Men den var en opplevelse. Vel verdt å gjennomføre.

Ha en god dag 🙂

En stor dag

Det er en stor dag i dag. 1. november.

I dag overdras Kristins leiligheten i Lillestrøm til neste eier og en ny æra begynner. Kristin har gjort en fremragende jobb. Når det er sagt, kunne jeg ikke klart å være her eller gjøre det jeg gjør, uten henne. Hun står med i tykt og tynt. Hun er fantastisk. Så la denne posten være en hyllest til henne, min kjære kone.

Kristin i kjent sti :-)

Kristin i kjent stil hvor hun jobber i leiligheten vår på Eidsvoll 🙂

Ha en fortsatt fin dag 🙂

Å forme sin tilværelse

Det slo meg i dag at det er nettopp det jeg gjør. Og jeg er heldig å ha denne muligheten.

Det er en fantastisk flott dag. Klokken er 6 og jeg våkner. Hanen galer og det er frisk morgenluft som møter meg når jeg åpner døren ut mot verandaen. I går kom solstolen jeg hadde bestilt og jeg fant fort ut at den gjør seg veldig bra rett utenfor soverommet mitt. Dessuten så er det skygge der når kveldsolen setter inn. Jeg kan med andre ord nyte ettermiddagen der, uten å koke bort i varmen. Det betyr nok at jeg må bestille en solstol til slik at det blir en nede ved bassenget som tenkt.Solseng

i dag så begynte jeg på et forsett jeg har satt meg. Det er noen timer før frokost som jeg ønsker skal inneholde en god rutine. Det å svømme hver morgen står jo på den listen, men bassenget er dessverre ikke tilgjengelig før rampen er på plass. Den er under produksjon. Men plattingen til bassenget ble forresten veldig fint :

Nytt bassenggulv slik at jeg kommer til trappen

Ny utvidelse av plattingen slik at jeg kommer til trappen i bassenget

Det andre er trening. Jeg har vært mange ganger på MS-senteret i Hakadal, men nå er det faktisk veldig  mange år siden. 2006 tror jeg. Uansett, der starter dagen med 1/2t enkel trening på matte, hvor man går igjennom alle muskler og ledd og sørger for en god start på dagen. Den treningen har jeg på min iPod, så den er lett å følge hver dag. Vel, lett er å ta i. Jeg merker at kroppen har blitt en del svakere siden sist jeg prøvde (årene går fort du …) Det var en alvorlig vekker, og da ble jeg bare mer motivert til å gjennomføre treningen. Det er langt fra behagelig, og ikke morsomt, men det eneste jeg kan gjøre hvis jeg ikke skal bli enda svakere. Og dét vil jeg jo ikke. Det sies jo : Nød lærer naken kvinne å spinne, eller sy eller hva det nå var.

(men nå er jo en naken kvinne å foretrekke fremfor en med klær på, så jeg skjønner ikke den der helt …)

Har du ligget noen uker passiv på sykehus, tar det flere måneder å restituere seg, og det krever trening hvis man skal bli bra igjen. Det er slik jeg må håndtere det. Her er det bare å gå på og lage rutine av det og ikke tenke mer på det. Som å pusse tennene.  Tanken er i hvert fall å gjøre dette hver dag. Dét, må jeg få til…

Ha en fin dag