Dette er et ord som brukes mye her nede. Det er Cermonies hele tiden og på ulike steder. Hva er dette? Er folket underkuet av dette og bundet av religiøse tradisjoner, eller er det greit?

Rati kommer pent kledd og med dagens ofringer i kurven, dekorert med palmeblader og blomster. Hun går igjennom et ritual hvor hun velsigner huset jeg bor i og bassenget ved å gjøre visse bevegelser, skvette litt vann og mumle noen ord …

Ikke vet jeg, men det virker som om det sitter i ryggraden til dem alle. Det er en grunnleggende respekt for at det finnes en åndelig dimensjon som man forholder seg til. Sånn er det bare. Alle har forskjellige roller, og alle spiller  dem uten å mukke.

Det er gode guder og onde demoner, og de forholder seg til disse kreftene overalt. Gusti, sjåføren, er veldig religiøs og skråsikker i sine uttalelser. Jeg spurte en gang om det var mange ulykker med barn som satt på fanget mens en voksen kjørte skuteren eller motorsykkelen. Nei, det hadde han aldri vært borte i eller sett. Forklaringen var meget enkel. Før barna mister melketennene, er de beskyttet av gudene, derfor skjer det ikke noen ulykker med dem når foreldrene tar de med på kjøretur…

Ben sin sjåfør hadde en litt annen forklaring på samme spørsmål. Man kjører jo veldig forsiktig når barna sitter på…

Visste du forresten at grunnen til at det er så mange ulykker i veikryss, er fordi det er der demonene samles mest…

Uansett så har de noe som vi mangler der hjemme. Kanskje ikke alle, men veldig mange. Den litt enkle barnlige tilliten til at verden er som den er, og gjør jeg bare min plikt, er resten opp til gudene. Så behøver jeg ikke bekymre meg over alt sammen. Harmoni og tilfredshet er ansiktsuttykk jeg ofte ser.

Livet er som bølgene på havet. Det går opp noen ganger og ned noen ganger, men havet er det samme hele tiden …

Det er noe vakkert som skjer og det senker seg en fred over stedet etter at hun har vært her

Ha en fin dag. Det har jeg …

Det er spørsmålet. Uansett, enhver husholdning i Asia, med respekt for seg selv, har en riskoker. Den er liksom en del av kjøkkenet. Du koker bare ikke ris i en kjele. Du bruker en riskoker. Har jeg gjort dette klart nå ?

Her om dagen kjøpte jeg rød ris i et supermarked her Ubud. Kjøpte også en del annen mat og utstyr jeg trengte, og … en riskoker. De hadde bare én farge i min størrelse. Dvs. for en, muligens to personer, og den var rosa og søt.

Nei, jeg er ikke på vei ut av skapet denne gangen heller. Man kan ha en søt rosa riskoker for dét…

Vel, når jeg først skal ha en riskoker, hvorfor ikke en med personlighet? Den røde risen smakte forresten bra når riskokeren ble innviet 🙂

Ha en fin dag

Tre små piker venter på å få være med på dagens rundtur.
Putu Intan (kusine), Kadek Dewi (datter til sjåføren) og Putu Eka (datter til de som jeg leier av)

På veien stoppet vi og Ben kjøpte noe reiseknask til jentene

HATI-HATI betyr veldig forsiktig, Veiskiltet er ikke til å ta feil av

Lunsj på nordenden av øya. Der er det fine dykkersentere. Det får bli en annen gang. På bildet: Ketut Sabar, sjåføren, Ben, han som skaffet meg villaen og inviterte til rundturen, Intan og Dewi.

Eka, selv om hun ble bilsjuk mange ganger, var hun like blid

Balis høyeste fjell, Gunung Agung, en vulkan på 3031 m, sist gang aktiv i 1963-64 hvor mange tusen innbyggere ble drept. Når lavamassene ikke kom nær deres helligste tempel, tok Balineserne det som et tegn på at Gudene viste sin styrke og beskyttet helligdommen

Blikk ut mot havet i øst. Siden det store fjellet stjeler all nedbør vestfra, er det brunsvidd og tørt her nå. Men når regntiden setter i gang for fullt, blir det grønt og frodig her igjen

Velkommen til Jomfrustranden. En pen sandstrand inneklemt mellom klippene. For å komme hit, må man vite hvor man skal. Det er en vei som får alle andre veier til å være autostradaer. Kvaliteten kan sammenlignes med en dårlig kjerrevei i skogen. Så det er en fin måte å holde turistene unna denne perlen av en strand. Tusenvis av mopeder har funnet veien hit, nå siste dagen i ferien…

Vi tar en pause og noe og drikke, mens jentene utforsker stedet og tar masse bilder med kameraet til Ben

Dette er den absolutt beste delen av veien, med en stigning som ikke ligner grisen. Det er forståelig at ingen turistbuss finner veien ned hit. Det er rett og slett ikke mulig

12 timer tok turen. Men den var en opplevelse. Vel verdt å gjennomføre.

Ha en god dag 🙂

Det er en stor dag i dag. 1. november.

I dag overdras Kristins leiligheten i Lillestrøm til neste eier og en ny æra begynner. Kristin har gjort en fremragende jobb. Når det er sagt, kunne jeg ikke klart å være her eller gjøre det jeg gjør, uten henne. Hun står med i tykt og tynt. Hun er fantastisk. Så la denne posten være en hyllest til henne, min kjære kone.

Kristin i kjent stil hvor hun jobber i leiligheten vår på Eidsvoll 🙂

Ha en fortsatt fin dag 🙂

Det slo meg i dag at det er nettopp det jeg gjør. Og jeg er heldig å ha denne muligheten.

Det er en fantastisk flott dag. Klokken er 6 og jeg våkner. Hanen galer og det er frisk morgenluft som møter meg når jeg åpner døren ut mot verandaen. I går kom solstolen jeg hadde bestilt og jeg fant fort ut at den gjør seg veldig bra rett utenfor soverommet mitt. Dessuten så er det skygge der når kveldsolen setter inn. Jeg kan med andre ord nyte ettermiddagen der, uten å koke bort i varmen. Det betyr nok at jeg må bestille en solstol til slik at det blir en nede ved bassenget som tenkt.

i dag så begynte jeg på et forsett jeg har satt meg. Det er noen timer før frokost som jeg ønsker skal inneholde en god rutine. Det å svømme hver morgen står jo på den listen, men bassenget er dessverre ikke tilgjengelig før rampen er på plass. Den er under produksjon. Men plattingen til bassenget ble forresten veldig fint :

Ny utvidelse av plattingen slik at jeg kommer til trappen i bassenget

Det andre er trening. Jeg har vært mange ganger på MS-senteret i Hakadal, men nå er det faktisk veldig  mange år siden. 2006 tror jeg. Uansett, der starter dagen med 1/2t enkel trening på matte, hvor man går igjennom alle muskler og ledd og sørger for en god start på dagen. Den treningen har jeg på min iPod, så den er lett å følge hver dag. Vel, lett er å ta i. Jeg merker at kroppen har blitt en del svakere siden sist jeg prøvde (årene går fort du …) Det var en alvorlig vekker, og da ble jeg bare mer motivert til å gjennomføre treningen. Det er langt fra behagelig, og ikke morsomt, men det eneste jeg kan gjøre hvis jeg ikke skal bli enda svakere. Og dét vil jeg jo ikke. Det sies jo : Nød lærer naken kvinne å spinne, eller sy eller hva det nå var.

(men nå er jo en naken kvinne å foretrekke fremfor en med klær på, så jeg skjønner ikke den der helt …)

Har du ligget noen uker passiv på sykehus, tar det flere måneder å restituere seg, og det krever trening hvis man skal bli bra igjen. Det er slik jeg må håndtere det. Her er det bare å gå på og lage rutine av det og ikke tenke mer på det. Som å pusse tennene.  Tanken er i hvert fall å gjøre dette hver dag. Dét, må jeg få til…

Ha en fin dag

Smak litt på det. Det er ikke det at jeg blir høy på pære eller føler meg bedre enn andre, men det har gått opp for meg at det gjør noe med mitt selvbilde å bli titulert på den måten. Det er noe vi alle kan ha godt av. Jeg setter virkelig pris på alle rundt meg, uansett hvilken jobb eller posisjon de har. Arbeiderne som ikke snakker engelsk og gjør, hva mange i Norge vil si, en drittjobb til en luselønn. Men de smiler og virker fornøyd, og de gjør en fremragende jobb. Alle mennesker rundt en skal få all den respekt man kan gi. Det gjelder også den respekt du behandler deg selv med. Det er her det kommer inn. Jeg er i ferd med å bli Mr. Lars også i egne øyne. Det vil si, jeg er ikke lenger den lille gutten eller ungdommen Lasse, men en godt voksen mann med en flott kone og to fantastiske barn og en fantastisk fosterdatter. Og ikke minst; Jeg bor på Eidsvoll, hvor Norges Grunnlov ble skrevet under i 1814. 🙂

Nåja, der ble jeg revet litt med. Stryk det der om Eidsvoll, det betyr ikke så mye for selvbildet, kjenner jeg…

Mr. Lars

Vel, det bare slo meg i dag at det er Mr. Lars jeg er, og det er godt å være den man er …

PS. Det kan virke litt rart at jeg skriver dette i en alder av 54, men jeg VET at det er mange på min alder (i alle aldre) som hadde hatt godt av å revurdere sitt eget selvbilde. Jeg innrømmer det i alle fall …

Ha en god dag 🙂

Nå har jeg endelig gjort det. Oppdatert kontaktsiden. Skulle vært gjort for lenge siden, men jeg har glemt det helt. 🙂

Her er den nye kontaktsiden.

Det er visst en hetebølge på Bali. Ikke lett å kjenne forskjell på 30 og 35 grader. Har prøvd å oppdrive en termometer her nede, men det er umulig å få tak i. Og Claes Ohlson finnes ikke 🙁

Ha en fin dag

Og så er det der om morgenen. Et forfriskende regnskyll, hvor hele verden tar sin morgendusj. Lyden på taket og utenfor gjør en glad, og det spruter friskt når dråpene treffer bakken. Og – ikke minst – det er ikke kaldt. Det er fristende å gå ut og ta morgendusjen direkte.

I går spurte jeg Made i d’waroeng om han synes det var greit å levere mat når det sprutregner. Han svarte : «Jeg liker regnet». Og sånn er det. Regnet gir jorden liv, kjøler ned og renser opp. Og når vannet ikke blir liggende som klissete sølepytter. Da kan det ikke bli feil. «Nå får du sovet godt i natt» er en gjenganger når det regner på kvelden.

Gårsdagen ble en oppdagelsesferd i nærområdet. Jeg hadde funnet frem tre adresser som jeg gjerne ville besøke. «Den som har begge bena på jorden, står stille» – Et av mine favorittuttrykk fra Tor Åge Bringsværd på 70-tallet. Jeg hadde funnet frem tre ting jeg ville se nærmere på. Begynne å løfte det ene benet …

• Språkskole i Indonesisk
• Yoga
• Modell-tegning

Jeg kan få en privatlærer som kommer til meg for 100.-/t, med intensiv undervisning i Indonesisk, eller Bahasa, som språket heter. De har en slik skole her i Ubud.

Jeg vurderer også å få en Privatlærer i Yoga som kan komme hit og hjelpe meg i gang med øvelser som er bra for meg. Jeg besøkte Yoga Barn, et stort Yoga-senter her i Ubud, og fikk informasjon og epost slik at jeg kan kontakte og eventuelt avtale.

Til slutt så har jeg funnet en kunstner, Pranoto, som har åpent atelliér, med modell, 2 ganger i uken . Hver onsdag og lørdag, 2 timer, er det åpent for hvem som helst å delta. Alt fra hobbytegnere til profesjonelle. Pranoto, driver det sammen med sin australske kone Kerry Pendergrast
Tilbudet er så godt som gratis, og man får anledning til å treffe mange spennende mennesker og utfolde sin kreativitet med levende modell.

Pranoto galleri og studio i Ubud

Jeg besøkte alle tre steder i går, og kjente med en gang prioriteringsrekkefølgen. Jeg vil til Pranoto. Språkkurs kommer kanskje senere, og Yogaen kom på siste plass. Uten å ha vært på de ulike stedene og sett, ville jeg ikke ha kunnet være så sikker.

Jeg snakket med Pranoto selv, og spurte hvor jeg best kunne få kjøpt papir og blyant, evt. kull til å starte med. Han tegnet et kart hvor jeg kunne finne de riktige butikkene i Ubud, og etterpå dro vi direkte dit. Det ble en skisseblokk i A3, noen bløte blyanter, viskelær og blyantspisser 🙂 . Så får vi se hva resultat blir. Jeg harbjo ikke villet tegne eller skrive noe de siste årene fordi høyrehånden ikke har samarbeidet. Nå må den det…

Nå blir hagen gravd opp igjen. Vi har blitt enige om hvordan det skal gjøres slik at jeg lettere kommer til bassenget. Jeg har ennå ikke gjort det, da jeg har manglet rampe, og fordi det ikke er adgang med rullestol til enden av bassenget der trappen ned i vannet går. Det blir nå en utvidelse av gulvet som er foran bassenget slik at det vil gå rundt bassenget og jeg kommer til trappen uten problemer. En endring som sikkert ville kostet 30000.- i Norge, men som her bare vil koste rundt 2000.- .Det er en del av avtalen min, at jeg fikk lov til å gjøre de tilpasninger som skulle til med ramper etc. slik at huset vil fungere for meg. Nå er det bare snekkeren som skal bli ferdig med rampe fra terrasse og ned. Han kommer i ettermiddag for å diskutere de siste detaljene.

Ha en fin dag 🙂

Dagen i går ble en veldig fin dag. Svømmebassenget ble innviet. 🙂 Men ikke av meg. Datteren til sjåføren Gusti har skolefri på grunn av Galungan. Hun er derfor med pappa på jobb. Når jeg i forgårs så hennes lengtende blikk til bassenget, sa jeg at hun godt kunne ta med badedrakt og svømme hvis hun ville en annen dag. Hun ble kjempeglad. Senere kom det frem at også konen til Gusti gjerne ville prøve bassenget. Så i går dukket de opp begge to sammen med ham på morgenen, klare til å bade. De storkoste seg begge to mens jeg spiste frokost og gjorde meg klar til dagen.

Innvielse av bassenget

Vi skulle opp til Balis vulkaner, den største er fylt med vann og er dermed  Balis største innsjø. For å komme til øyas eneste aktive vulkan, denne så man bare i det fjerne med skyer stigende mot himmelen over fjellkanten, kreves 2 timer hard klatring for å nå toppen. Da kan man se ned i vulkanen. Klatringen starter kl 5 om morgenen, så avreisen blir tilsvarende tidlig fra der jeg bor. Jeg står over denne gangen, men skulle gjerne opplevd det. Kanskje det er noe for Kristin når hun kommer hit i jula.

Bougainvillea i forrunnen til Balis største innsjø

Jeg sa til familien som var med meg, at siden jeg hadde bursdag, spanderte jeg gjerne lunsj på dem. Koselig med selskap. Det var et fint spisested der oppe på en klippe med utsikt over innsjøen i krateret og vulkanene bortenfor. God buffé med masse ulik Balinesisk mat.

Lunsj med utsikt over krateret

Så dro vi hjem. Vel nede igjen fikk jeg dusjet og sovet litt før vertskapet kom for å gjøre sin daglig jobb med rengjøring, hagestell og pleie av basseng. De kom  alle tre med en vakker og overraskende blomsteroppsats som gave :-).

Blomteroppsats

Jeg fikk besøk av Maliani som hadde med vannmelon (Semangka), og gav meg min jevnlige massasje (noe jeg unner meg her nede). Til slutt hadde jeg selskap til middag med iskrem og melon, mens regnet plasket ned. Ikke noe problem å bestille mat på døren når den leveres uansett 🙂
Heldigvis gav regnet seg før hun skulle hjem igjen.

Så fikk jeg masse hyggelige hilsener hele dagen, på mail, skype  og facebook. Tusen takk.

Med andre ord hadde jeg en fin og innholdsrik dag her nede. – Kan anbefales 🙂