2%

2prosentDet ser veldig lite ut, men når det er renten per måned, kaller jeg det ågerrente.

De er et fattig folk sett med norske øyne, og fattigere blir de når man må opp i denne type rente når man låner penger eller kjøper på kreditt.

Maliani vil gjerne kjøpe ny motorsykkel, da den hun har er blitt 7 år gammel. Skal man kjøpe med kreditt og 4 års avbetaling vil den koste nøyaktig dobbelt så mye som utsalgspris ved cash betaling. Men hva gjør de her nede? De må ha mobiltelefon og de må ha motorsykkel. De har for lav lønn til å spare. Jo, de handler på kreditt.

Ikke rart de fortsetter å være fattige. De rike kan selvsagt få gunstige lån i banken, og vet å sko seg å dette, men vanlige folk…

Hvis myndighetene hadde skjønt at for å få fart på økonomien, må folk kunne kjøpe mange ting, ikke sitte fast i dyre lån og kreditter…

I en fremsynt stat i USA bestemte de at minstelønnen til en arbeider skulle økes for å få bukt med en voksende klasse av fattige, tross i råd fra konservative politikere og økonomer mm. Dette resulterte i at økonomien blomstret, fordi, folk hadde råd til å handle -> flere arbeidsplasser -> flere ble rikere -> et bedre samfunn. En positiv sirkel…

Mikrofinansiering viser også det samme. Folk bruker de pengene de får fornuftig og skaper vekst, men er de prisgitt dyr kreditt, sitter de fast…

Ha en fin dag

🙂

 

2 kommentarer til “2%”

  1. Det er nok slik i alle fattige land. Dei rike har privilegier (f.eks. lett tilgang til lån) som dei ikkje vil at alle skal ha. Då jobbar dei for å sikre sine privilegier og som du så riktig konkluderer – dei fattige forblir fattige. Dei privilegerte har konstruert ein del teorier som kan best uttrykkast med ordtakket ‘Når det regner på presten, drypper det på klokkeren’. Dette gjer dei for å tilfredsstille sitt eige samvete. Berre spør Stein Hagen….

    Tilgang til pengar til massene – pengar som dei står ansvarleg for å disponere riktig – er nøkkelen. Ikkje pengar i lommene til nokre priviligerte få….

    1. Så sant som du sier…
      Det er en balansegang. Jeg kan jo ikke gi samme lønn som de ville hatt i Norge, da kunne jeg ikke vært her, men jeg kan i alle fall sørge for å gi dem mer enn de ville fått av andre slik at jeg ikke utnytter dem, men at det blir en vinn-vinn situasjon. Det er fortsatt veldig billig for meg (som nordmann), men samtidig opplever de at de blir godt tatt vare på…

Det er stengt for kommentarer.