En tanke som stadig har dukket opp i det siste. Det åpner for refleksjoner. Hva i livet mitt er det som betyr noe og gjør det verdt å leve?

Jeg har så lett for å leve i fremtiden. Bare det og det skjer, men stadig blir jeg minnet om at det er her og nå som betyr noe.

Jeg bruker et minutt ekstra på å virkelig se på orkideen som blomstrer. Jeg stopper opp av og til og prøver å oppleve der jeg er akkurat da, som for eksempel i svømmebassenget og sola varmer godt, men siden jeg er i vannet blir den ikke for sterk.

Men det store spørsmålet for meg ender alltid opp med: ”Hva er det du vil?”. Jeg så at det var det jeg også skrev første gang jeg var her nede ”What do you want?”. Jeg er litt missunnelig på folk som har hatt en retning og et mål i livet, noe som har drevet dem. Det har jeg alltid manglet. Derfor har jeg venner som jeg ser har oppnådd ”noe” i form av at de har kommet dit de ville. Men frågan det koker ned til, er vel: ”Er de lykkeligere og mer fornøyd for det?”

Svaret er nok for det meste nei, dersom de ikke lever i øyeblikket og kan glede seg over det.

Så hva gjør jeg?

Akkurat nå, ramser jeg opp for meg selv alt jeg har oppnådd og hva jeg har, og da ser jeg at listen er veldig lang. Ved å gjøre dette er jeg jo automatisk tilstede i ”nuet”, for ellers er det vanskelig å se hva jeg har ”Nå”.

Så er det mange ting dit jeg er på vei og som jeg ønsker å oppnå, men de er jo faktisk ikke reelle før jeg faktisk har dem på lista over hva jeg har nå. Så jeg får la dem være der framme som rettesnorer eler kompass, og ikke gi dem større plass enn det. Det er jo mye bedre å være opptatt av noe reelt enn noe som ikke eksisterer.

Så en inventarliste, eller status som noen kaller det. ”Count your blessings”. Kall det hva du vil, bare du gjør det, for da er du jo tilstede…

Nå har jeg tenkt litt og kommet frem til en egenskap som jeg har og som jeg trives med. Jeg vet ikke om det kan brukes til noe større i livet, men det er tydelig at dette gjør jeg av meg selv uten å planlegge eller å tenke. Det må jo være tegnet på noe i alle fall.

Jeg har tro på mennesker jeg møter og som vil bli møtt, dvs. de ønsker å prøve selv. Opp igjennom, når jeg startet mitt firma, ansatte jeg folk som i utgangspunktet ikke hadde kvalifikasjonene, men som under min coaching i dag er meget kompetente konsulenter på hver sin kant. Jeg vet dette fordi de har gitt meg gode skussmål på linkedIn.

Videre lærte jeg jo i sin tid, min kjære kone Kristin å ta regnskapet i mitt firma. I dag er hun økonomi- og administrasjons-sjef i et stort firma og er veldig dyktig på regnskap og administrasjon (nå er hun jo også oppvokst med en revisor til far, så det ligger nok i genene).

Her nede gir det meg mening å arbeide med mennesker som i utgangspunktet ikke har kvalifikasjoner, men har hjertet og viljen.

Derfor er det godt å arbeide med, og få hjelp av Maliani, Rati, Sutama, Kadek og Royan.

Enkle, normale mennesker som hjelper meg med noe stort, det å kunne være her og fungere …

Ha en god dag

🙂