Endelig begynner jeg å føle at det kan bli noe brukendes når jeg jobber med glass.
Jeg drar til Horizon 1-2 ganger per uke, hvor Wayan både lærer og hjelper meg.
Jeg har for lengst innsett at jeg har store begrensninger rent fysisk. F.eks. skal jeg lene meg litt til siden samtidig som jeg med presisjon skal håndtere verktøyet som former glasset. Jeg må da ofte ta et avbrudd midt i operasjonen, da jeg fortsatt har «sart» hud på hendene og armen slik at strålevarmen fra glasset brenner meg. I tillegg bikker jeg gjerne over da ryggen er for svak. Ikke noe særlig å stange pannen i glødende glass eller mot en glovarm stålpipe. Resutatet er at glasset blir for kallt (hardt) og må varmes igjen før jeg kan fullføre det jeg skulle. Dette tar tid. Men jeg lærer meg teknikker som gjør at jeg greier det for det, men som sagt, kan det av og til være behov for hjelp.
Resultatet begynner i alle fall å ta form av noe brukbart, noe jeg er veldig fornøyd med.
Ha en fin dag
🙂
Flott, knallbra – det går fremover. Liker det jeg ser!
Takk Charlotte
Kjempe fin! Lov å ønske seg?
Jada 🙂
Dette er bare begynnelsen …
Hadde jeg fått den vasene hadde jeg blitt kjempeglad.
Takk Ragnhild.
Nå ble jeg virkelig imponert, Lasse! Dette ser veldig flott ut. Håper du aldri er alene når du holder på med dette. Lykke til!
Takk Liv Berit. Det er ganske umulig å være alene. Jeg trenger assistanse til mye 🙂
Kjempefin :).
Takk 🙂
Skikkelig fin!
Takk. Hyggelig at du synes det 🙂
Ønsker meg til bursdag 🙂
Når ble våre smykker sendt? Ingenting i postkassen enda.