Bare for å dele noen gledelige opplevelser.

Men man skal være forsiktig, så jeg har lært meg at man ikke plukker på ukjente dyr. Jeg måtte allikevel pirke litt på den for å forhindre at den forsvant før jeg fikk tatt et bilde. ULAT = sommerfugllarve. Den kom spankulerende på verandaen, svingte med antennene og så svært så fornøyd ut. Jeg fortet meg å hente kameraet slik at jeg kunne få tatt noen bilder. Det ble noen brukbare til slutt synes jeg.

Senere fikk jeg vite at disse larvene er farlige da de skyter hår på den som tar på dem. Hårene er sylskarpe og borer seg inn i huden. Der skaper de svie/kløe og kan forårsake betennelse… Altså kameraten er ikke så uskyldig og søt likevel. Nå ja, jeg har jo lært å ikke ta på fremmede skapninger, så jeg var aldri i fare. Men, men, det er en stadig påminnelse om at jeg lever i jungelen.

I går ble jeg servert noe jeg tror blir en livrett her nede. PAKIS og sardiner. Ingen innvandrere fra 70-tallet og heller ikke sardiner på boks. Nei, ferske sardiner som frityrstekes og serveres med sambal, en smakfull tomatsaus som kan være ganske hot hvis man vill.

Sardinene renses med å fjerne hode og innvoller. Filetene (ja, med bein) kokes i ca 10 min, før de skylles og frityrstekes i kokosolje sammen med hvitløk. Meget smakfullt og crispy.

Maliani kom også glad og fornøyd her om dagen. Hun hadde fått tak i pakis på markedet. Dette er rett og slett unge bregner som brukes som grønt i ulike retter. Hun var jo litt skeptisk til om jeg virkelig ville like noe slikt. Saken er at det smakte vidunderlig. Det ser riktignok litt rart ut med grønne spiraler i maten, men sammen med sardinene var dette fortreffelig. Bregnene plukkes i skogen og selges på markedene på bygda. I dag fikk hun derfor en ladning levert fra sin landsby. De så adskillig friskere og grønnere ut.

Så jeg får daglig meget god balinesisk tradisjonskost servert. Det kan ikke bli bedre på restaurant eller en warung. Der er det alltid tilpasset turister, og spør du meg, blir det fort kjedelig.

Ha en god dag

🙂