Kategoriarkiv: Uncategorized

Tilbake igjen, skrevet 11 oktober

Da har jeg kommet ned til Bali igjen. Det er gpdt å være tilbake, og ny under nye omstendigheter. Denne gangen trenger jeg ikke å «leve meg inn», men kan starte direkte å være her uten å måtte tilpasse en masse på forhånd.

Et halvt år hjemme har lært meg mye og satt meg i et nytt modus. Jeg tror jeg nå kan leve 100% både her og der. Første delen av tiden i Norge, var mine tanker og min oppmerksomhet her, slik at livet sto litt stille. Det ble mye bedre i siste halvdel, slik at jeg når jeg kommer tilbake 1 april, vil kunne være i Norge med hele meg.

De siste 2,5 ukene før jeg reiste var Maliani på besøk hos meg på Eidsvoll, mens Kristin var på ferie i Kenya. Dermed fikk jeg selskap på reisen ned igjen, og nå arbeider vi sammen daglig. Hun er mine bein og armer, samtidig som hun også hjelper meg med maten, elektrostimulering (trening av dårlige muskler ved hjelp av TNS) mm. Vi er et  team som fungerer bra sammen.

Maliani opplever Kastamnjer på St. Hans-haugen
Maliani opplever Kastanjer på St. Hans-haugen

I Norge fikk hun en liten smakebit av landet vårt og høsten, og fikk sett hvor jeg har vokst opp og bodd i Oslo. Vi rakk noen få besøk (David André og Marie i Trondheim, familie på Romerike mm) og fikk med oss Vigelandsparken i flott høstvær, samt utstillingen til Malvin. Tiden gikk utrolig fort, og snart satt vi på flyet til Bali.

Her er hagen grønn og i full blomst. De fleste palmene har nå friske blader, mens kokospalmen fortsatt har  noen gamle blader som skal byttes ut. Det har visst vært tørt her siden april, men det bærer ikke preg av det. Regnet kom visst dagen før meg.

På flyplassen sto hele familien til Maliani og ventet. Det måtte to biler til for å transportere oss alle hjem til henne før jeg satte kursen til Ubud med Ketut Sabar bak rattet.

Vi stoppet for litt mat på d’Waroeng, hvor Kadek og Royan var, før vi dro ned til huset i gang BCC.

Her ventet Rati, Sutama og Eka på meg. Huset så helt uberørt ut etter 1/2 år med utleie (Jeg var forresten omtrent fullbooket gjennom airbnb.com). Rampen og dusjgulvet var nyoljet og det var en flott dekorasjon på kjøkkenbordet.

I dag drar jeg til Horizon en liten tur og hilser på…

Alt i alt, det var godt å komme ned til alt sammen og alle gode venner jeg har her. Hjemme, har jeg har en fantastisk familie, hvor Kristin, Maria Katarine og David André hjelper meg å få oppleve og gjennomføre alt dette. Men aller mest Kristin. For uten hennes store støtte og hjelp, hadde ikke dette vært mulig.

Jeg vil fortelle litt om planene denne gang, men ser at det får bli i en annen post.

Ha det fint…

Orchidéene blomstrer

Orchide-I Orchide-II Orchide-III

Hei

Begynner nå å venne meg til tilværelsen i Norge. Det går bra her på Eidsvoll, men jeg merker også at jeg har fått et liv der nede som er i mine tanker ofte. Det er bra. Vil bare komme med en liten oppdateing fra livet der. Jeg har nå snart 2 måneder med utleie av huset, som har vært vellykket.  Her om dagen sendte Rati meg bilder av orchidéene jeg plantet og som tydeligvis trives i mitt fravær. Ville bare dele dem med dere og si at det ser ut som om Villa Tokek Kecil prosjektet er vellykket også om sommeren og at jeg gleder meg til å komme dit igjen i høst…

Men jeg gleder meg også over sommeren som kommer her på Eidsvoll. Ingenting er som en norsk vår og sommer 🙂

Ha en god dag

Doha

Da er jeg på vei hjem. Sitter på kafé og venter på å fly videre. Ventetid ca 3t i  Doha, hovedflyplassen i Qatar og et knutepunkt for alle fly til Qatar Airways. Jeg har hørt rykter om at de ikke behandler sine ansatte vel, men drive flyselskap, det kan de. Da spørs det om vi ikke er vel godt vant med personalpolitikk i Norge i forhold til resten av verden…

Det har vært stille fra meg i det siste. Det skyldes at jeg har vært veldig opptatt på Horizon Glassworks. Jeg har også villet avslutte mitt opphold på best mulig måte. Sørge for at utleien fremover blir så bra som mulig.

Huset er leid bort hele sommeren unntagen Juni. Så det er fortsatt håp hvis du ønsker en ferie på Bali 🙂

På Horizon har jeg jobbet med mange nye venner. Dette vil bli bra. Jeg har jobbet med ny web-site for Horizon i WordPress. Er ikke helt ferdig, men det er nå mulig å få riktig informasjon og og å melde seg på nyhetsbrev sik at man blir informert når sidene er oppe.

Vi planlegger en crowdfunding-kampanje med Indigogo som vil finansiere det hele. Dette skjer i løpet av våren, så jeg blir ikke med på den annet enn på avstand. Men det er tilfredsstillende å vite at jeg var gnisten som satte Ron i fyr og flamme. Det nye Horizon Glassworks er snart oppe og går slik at de begynner å lage glass igjen. Når jeg kom i fjor høst, lå alt nede og Ron var i ferd med å gi opp.

Skulle ønske jeg kunne dele alt med dere, men det blir for omfattende. Meld dere på og følg med på siden og støtt kampanjen med et bidrag. Da er du med på å bygge et stort glasskust-senter i syd-øst Asia. Og jeg er en del av det hele.

Her er link til den nye siden:

www.horizonglassworks.com

I går var det første april, og Ron la ut en liten video på Youtube. Den viser kaninen til Indah som … Ja du får selv se kaninen og katten. Ron laget bildet av resultatet …

https://www.youtube.com/watch?v=R6v8kU4kfOU

Like og spre hvis du synes den er morsom 🙂 , Det synes jeg …

Da er du med på å spre oppmerksomhet rundt Horizon Glassworks på nettet…

Da sees vi snart hjemme i Norge igjen…

Ha en fin dag

🙂

PS Blogg-innlegget er forresten publisert fra 1000 meters høyde et sted over Midtøsten 🙂

Det er det mest moderne flyet til Qatar Airways

 

 

Veps i buksa

VepsDette kunne gått riktig galt, spør du meg. Når jeg skulle ta på meg shortsene, tråkket jeg på denne her som hadde gjemt seg i buksa. Bare tenk hvis jeg ikke hadde tråkket på den.

Det ble et sting under foten. Jeg ringte Ben for å høre om det kunne være farlig. Man vet jo ikke med tropiske insekter. Made, kona til Ketut, kom over for å sjekke og anbefalte bare å bruke Aloe Vera på stedet hvor jeg var stunget. Noe jeg gjorde, og på kvelden kjente jeg ikke noe mer….

Ha en god dag

🙂

Use it or loose it

Kan det gjelde selve livet også?

Det  er et kjent prinsipp når det gjelder kroppens funksjoner og hjernen. Nervesystemet og kroppen luker bort det som ikke brukes for å gi plass til det som brukes. Derfor blir folk veldig svake av å ligge på sykehus, og  må trene opp vanlige funksjoner som gange, å reise seg og stå osv. etter en periode av inaktivitet.

Men kan dette også gjelde det å leve, å ville, å gjøre? Som regel tenker vi at det er noe vi skal gjøre når dét og dét skjer, eller er gjort. Det er en gang i fremtiden… Noe som kommer… I mellomtiden lever vi i en unntakstilstand. Det gjelder bare  å stå på eller holde ut til fremtiden er her, til dét har kommet eller blitt virkelig.

Problemet er at fremtiden aldri kommer, for da er den plutselig blitt nåtid, og hvis jeg ikke kan leve NÅ, vil jeg heller ikke kunne det i nået som kommer.

Så dagens tanke for meg ble dette, at det er nå jeg lever. Jeg må bare passe på å faktisk gjøre det…

 

Orkidéene på veggen
Orkidéene på veggen

Ikke én, men millioner

Jeg snakker her om maur. En utrolig skapning, og her finnes den i alle varianter. Søler du en dråpe med noe søtt på gulvet, så er det i neste øyeblikk forvandlet til en liten øy av mikroskopiske maur som tar seg av oppryddingen. De minste er så små at man ikke kan se hvordan de egentlig ser ut.

Det som slår meg er at de er levende og derfor består av celler, ulike organer, et nervesystem og ikke minst vann. Når de er så mye mindre enn en vanndråpe, og du samtidig vet at vannet i en dråpe fordamper på et blunk, er det veldig imponerende at de kan leve i varmen og til og med i sola.

De forlater hjemmet sitt, tuen (jeg vet de ikke har maurtuer her, men det er et begrep vi kjenner igjen), og tilbakelegger en avstand som tilsvarer flere millioner ganger deres kroppslengde. De finner og henter en mikroskopisk bit «mat» og bringer den tilbake til tuen, for så å begynne på nytt. Helt utrolig …

I går ble hele kjøkkengulvet fylt av de litt store maurene. Når jeg sto opp var gulvet tomt, så når frokosten kom, var jeg tilbake på soverommet og hørte jeg bare et rop om ett eller annet på kjøkkenet. Når jeg kom ut var de overalt. Wayan feide dem bort, men de kom bare kravlende tilbake av en eller annen grunn.

Baygon spray

Svaret var i følge Wayan, Baygon. Det skrekkinnjagende sprayboksen som av og til hentes av Rati. Jeg kunne ikke finne den, så jeg tekstet henne og spurte om hun kunne hjelpe meg. Hun dukket opp, hentet boksen og begynte å lete etter hvor de kom fra. Når maurstien var avslørt, satte hun, med innbitt blikk og stor handlekraft, en stopper for videre invasjon med en effektiv mur av insektmiddel sprayet langs kanten av verandaen.

Men tilbake til disse skapningene. De er overalt og i alle størrelser, og de gjør en utrolig renoverings jobb. Her om dagen prøvde de å gå ut med søpla, men måtte gi opp å løfte på søppelbøtta…

søppelbøtte

Mest imponerende er kanskje deres evne til å ha tro på seg selv og hva de kan få til. Her om dagen vandret det freidig en sommerfuglvinge over verandaen. Den hadde blitt oppgitt som lite spiselig av Gekkoene den natten, og lå igjen på soveromsgulvet om morgenen. Men denne karen hadde funnet dagens skatt og var på vei hjem til tuen med den 🙂

Maur med sommerfuglvingeEt eller annet visdomsord sier, at du hvis du noen gang føler deg liten og betydelsesløs i verden, tenkt på en gang du har prøvd å sove med en mygg i samme rom…

🙂

Umulig kjærlighet

FugleburHan prøvde fortvilet å komme inn til henne, men måtte gi opp til slutt …

Og hun kunne ikke annet enn å se ham forsvinne …

Å være vitne til dette dramaet fikk meg til å tenke…

Hvor heldige er vi ikke når vi kan leve våre liv uten slike umulige barrierer…

Jeg holder på å fryse ihjel…

Dette er en fleip. Men det er jo ganske tankevekkende når 22 grader ute oppleves som kaldt. Det har vært noen dager med kjølig temperatur om morgenen. Frisk luft og klar himmel. Dagene er stort sett passe temperatur, men noen ganger ekstremt varmt. Men jeg tenker ikke så mye over det lenger. Og DET synes jeg er et stort fremskritt.

Tilværelsen med regn og varme har blitt normal for meg. Nå må det sies at jeg beveger meg ikke ut når det regner. Selv med aldri så mye assistanse og paraply, blir jeg søkkvåt.

Håper dere får en fin dag der oppe. Ville bare fortelle at det er ikke bare dere som syns det er kaldt…

🙂

Nedtelling …

Det er vanskelig å la være, men tankene på nedtelling er der, selv om jeg har en hel måned igjen. Men jeg synes det er synd. Dels fordi jeg har vært redusert til tider og dermed mistet litt av det som var planlagt.

Eller planlagt. Det er dumt det og, da litt av vitsen med å være her er ikke å leve planlagt. MEN jeg har greid veldig mye bra.

I går booket min første gjest seg for hele April. Airbnb er effektive. De sender en gratis fotograf til huset ditt for at det skal fremstå best mulig på nettet 🙂 Ta en titt på nye bilder.

Men så er de også veldig flinke slik at man ikke kan kontakte hverandre på mail eller telefon før en avtale er inngått. De kaller det sikkerhet, men er sannsynligvis at man ikke gjør en deal uten at de får en del av kaka…

Så nå er utleie av villaen på plass og vil forhåpentligvis gå sin gang.

I tillegg har jeg jobbet mye sammen med Ron i forbindelse med det nye Horizon. Glassverkstedet flyttes jo til nye lokaler og det skjer MYE i den forbindelse. Har lært mye om markedsføring, crowdfunding, wordpress, Mail Chimp etc etc.

Det er gøy å jobbe med Ron og Bob (en annen amerikaner som bor der og hjelper til) . Det blir i alle fall en ny webside og et veldig bra verksted. Det blir kanskje litt glass før jeg reiser hjem. Ellers får det bli neste gang.

Ha en fin dag

🙂