Da har jeg kommet ned til Bali igjen. Det er gpdt å være tilbake, og ny under nye omstendigheter. Denne gangen trenger jeg ikke å «leve meg inn», men kan starte direkte å være her uten å måtte tilpasse en masse på forhånd.
Et halvt år hjemme har lært meg mye og satt meg i et nytt modus. Jeg tror jeg nå kan leve 100% både her og der. Første delen av tiden i Norge, var mine tanker og min oppmerksomhet her, slik at livet sto litt stille. Det ble mye bedre i siste halvdel, slik at jeg når jeg kommer tilbake 1 april, vil kunne være i Norge med hele meg.
De siste 2,5 ukene før jeg reiste var Maliani på besøk hos meg på Eidsvoll, mens Kristin var på ferie i Kenya. Dermed fikk jeg selskap på reisen ned igjen, og nå arbeider vi sammen daglig. Hun er mine bein og armer, samtidig som hun også hjelper meg med maten, elektrostimulering (trening av dårlige muskler ved hjelp av TNS) mm. Vi er et team som fungerer bra sammen.
I Norge fikk hun en liten smakebit av landet vårt og høsten, og fikk sett hvor jeg har vokst opp og bodd i Oslo. Vi rakk noen få besøk (David André og Marie i Trondheim, familie på Romerike mm) og fikk med oss Vigelandsparken i flott høstvær, samt utstillingen til Malvin. Tiden gikk utrolig fort, og snart satt vi på flyet til Bali.
Her er hagen grønn og i full blomst. De fleste palmene har nå friske blader, mens kokospalmen fortsatt har noen gamle blader som skal byttes ut. Det har visst vært tørt her siden april, men det bærer ikke preg av det. Regnet kom visst dagen før meg.
På flyplassen sto hele familien til Maliani og ventet. Det måtte to biler til for å transportere oss alle hjem til henne før jeg satte kursen til Ubud med Ketut Sabar bak rattet.
Vi stoppet for litt mat på d’Waroeng, hvor Kadek og Royan var, før vi dro ned til huset i gang BCC.
Her ventet Rati, Sutama og Eka på meg. Huset så helt uberørt ut etter 1/2 år med utleie (Jeg var forresten omtrent fullbooket gjennom airbnb.com). Rampen og dusjgulvet var nyoljet og det var en flott dekorasjon på kjøkkenbordet.
I dag drar jeg til Horizon en liten tur og hilser på…
Alt i alt, det var godt å komme ned til alt sammen og alle gode venner jeg har her. Hjemme, har jeg har en fantastisk familie, hvor Kristin, Maria Katarine og David André hjelper meg å få oppleve og gjennomføre alt dette. Men aller mest Kristin. For uten hennes store støtte og hjelp, hadde ikke dette vært mulig.
Jeg vil fortelle litt om planene denne gang, men ser at det får bli i en annen post.
Ha det fint…