En annerledes virkelighet

Posted by on okt 16, 2015
En annerledes virkelighet

Den siste tiden i Norge, hadde jeg Maliani på besøk. De siste to årene har jeg invitert henne til Norge i ukene før jeg skal tilbake, slik at vi kan reise sammen ned. Det funket bra i fjor, og i år også, inntil 1,5 uke før vi skulle reise. Hennes svigermor, som sto henne veldig nær, døde etter et kort sykehusopphold, og vi måtte rebooke slik at hun i hui og hast kunne komme ned til familien sin og begravelses-seremoniene.

Men, det jeg vil dele er ikke det at hun måtte reise før meg, men isteden historien slik hun forteller meg den i ettertid. Jeg ble veldig overrasket, gravde og spurte, deltok, gråt og innså hvor langt fra hennes virkelighet min virkelighet er. Ikke på en måte som skaper avstand, men på en måte som gjør meg veldig nysgjerrig på hva annet er det å se og oppleve i den totalt annerledes virkeligheten som finnes her nede. Jeg har avklart med henne at det er OK at jeg deler alt dette på bloggen.

Dagen før hun får det triste budskapet, får hun et spesielt besøk i en drøm, hvor svigermoren kommer til henne og smiler før hun så forsvinner igjen. Dette forteller hun meg på morgenen. Dagen etter, når broen hennes i en sms ber meg om å ringe, visste hun med en gang hvorfor. Hun brister ut i fortvilet gråt. Her sitter hun fast på andre siden jorda når en av hennes aller nærmeste går bort. En forferdelig opplevelse. En trøst var det, sier hun, at hun fikk i alle fall følelsen av at svigermoren hadde kommet til henne og smilt for å ta farvel. Det ble et raskt oppbrudd og hun kom seg avsted med et fly neste dag heldigvis.

Her nede har de følgende tradisjon. Den døde bringes hjem og familie og venner (en stor menneskemengde) samles hos en “Orang Pintar”, som i følge Google betyr “smart menneske”, men som vi heller ville kalle et medium, en person som helt sikkert ikke  kjenner familien og av den grunn gjerne hentes fra en annen landsby. Mediet, kommer i transe og den dødes sjel “inntar» vedkommende slik at de som er rundt kan begynne å stille spørsmål. Dette gjorde også de her nede og Maliani fikk i ettertid se og høre det hele på video på noens mobiltelefon.

Onkelen starter med å stille en del kontrollspørsmål for å forsikre at det er svigermoren de snakker med. (Husk at de sørger for at vedkommende ikke kjenner noen i familien på noen som helst måte):

«Hvor er din 1. sønn, din 2., 3. og 4, sønn?», mediet plukker så ut disse personene én etter én i menneskemengden. Så spør han: ”Hvor er svigerdatteren din?” (Hun er jo i norge), hvormed mediet (svigermoren) svarer: “Hun er langt, langt borte, mange strender fra her, men jeg har besøkt henne og sagt farvel…”.

Deretter kommer folk i familien med sine spørsmål, som for eksempel søsteren som spør : “Hvorfor døde du før meg? Jeg har vært mye mer syk enn deg?”, hvormed svigermoren svarer. “Jeg måtte dø nå for hjertet mitt og magen fungerte ikke lenger. Det var best på denne måten.”

Så spør svigermoren : ”Hvor er Kadek og Angga” (Malianis sønner) som ikke var å se i menneskemengden. Faren (han er jo sønn nr.1.) svarer at de ikke kunne komme på grunn av skole og jobb.

Seansen fortsetter til alle, både de som er tilstede og svigermoren, har fått spurt det de lurer på.

Så ”forsvinner” hun og mediet kommer til seg selv, rister på hodet og spør: “hva skjedde? Fikk dere snakket med henne?”

Alt ble som sagt tatt opp på video med mobil og mediet kjente ingen i familien på forhånd.IMG_1140

Når Maliani kom ned, ble det seremonier og kremasjon, en stor affære hvor asken tilslutt spres på havet. Hun kjøpte et flott trehus som svigermoren kunne bo i på den andre siden. (Huset sees i bakgrunnen og blir brent for seg, og asken blandet med svigermorens).

Bildene taler for seg selv. Det er vakkert og fylt med høytid, kjærlighet og respekt, og ikke minst en tro på at døden er en overgang og bare et midlertidig farvel.IMG_1167

Alt dette virker helt naturlig og vanlig for henne. Slikt gjør man her og det er ikke noe spesielt med det. For oss, kan det virke helt utrolig.

Når jeg nå avslutter historien, så får det meg til å tenke på første gang jeg så Rati gjøre en offerseremoni i hagen min for to år siden. Det var en hellig atmosfære tilstede…

 

Ha en god dag fortsatt. J

3 Comments

  1. Bjørg S. Pettersen
    oktober 16, 2015

    dette var en sterk historie å lese. Takk skal du/dere ha som delte dette.

    Reply
  2. Trond
    oktober 19, 2015

    Dette var vakkert. Og forteller at døden for balineserne er en integrert del av livet. Her på berget kan det virke som man ser på det at man skal dø som et ubekreftet rykte. Hils Maliani og si takk for at hun ville dele dette med oss.

    Reply
  3. Lars
    oktober 19, 2015

    Takk at dere så den samme verdien i det som jeg. Jeg skal fremføre hilsen 🙂

    Reply

Leave a Reply