Å plante bena på jorden

Posted by on des 23, 2015
Å plante bena på jorden

Her om dagen var jeg invitert til noe som sjelden folk utenfra får oppleve. Jeg kjørte egen motorsykkel og var litt nervøs for å komme for sent. Innbydelsen var til kl. 3 og fem minutter før, øste det fortsatt ner ute.
Men det er tydelig at regnet tar man hensyn til så det varte nesten en time til før alle var kommet og alt var klart til å begynne.
Jeg var tilstede i et typisk Balinesisk hjem med 50 gjester innbudt og dermed folk overalt.

  • IMG_1334
  • <

  • IMG_1337
  • IMG_1350
  • IMG_1343
  • IMG_1342
  • IMG_1333
  • IMG_1319
  • IMG_1351
  • IMG_1328

Huset var smakfult innredd i typisk Balinesisk stil med masse dekorajoner overalt, og mellom de små husene innenfor muren, var det trær og planter over alt. Det er gjerne mange hus samlet innenfor husets mur, slik at deler av familien har vært sitt avlukke.
I midten av komplekset var husets tempel plassert, hvor det var stablet opp alle «ceremonies» som de kaller dekorajonene og offringene som benyttes ved seremonier her nede. Og det bugner. Det var damer som var travelt opptatt med å plassere dem på et bord midt i tempelet. Det var en spesiell plass til presten som etthevert duket opp. Han var kledd i hvitt og begynte etterhvert å klinge med en bjelle, mens han foretok de ulike ritualene etterhvert som damene presenterte de ulike tingene på bordet for ham.IMG_1289
Anledningen var Komangs (Han er Rati’s lille baby) tre-måneders seremoni. En Balinesisk måned er på 35 dager, altså 105 dager etter fødselen. Det er den dagen et barn for første gang kan plassere sine føtter på bakken og formelt kan regnes som et menneske som skal leve i blandt oss. Før det har ikke føttene vært nær bakken, og barnet er i en tilstand mellom ufødt og en av oss. Det er vanskelig å forklare, men tas veldig seriøst her nede. Festen blir som en barnedåp å regne.

Mens alt pågår og seremonien avsluttes med foreldrene og barnet foran presten, sitter gjestene rundt omkring og skravler med herandre. Det er tydelig at seremonier er man vant til, og man er ikke så opptatt av helligheten i stunden annet enn at den blir ivaretatt av presten og familen det gjelder. Et sammensurium, men allikevel ordnet og verdig.

Etter seremonien slapper presten av med enrøyk, mens damene rydder opp i alle remedier og ceremonies. Så serveres alle gjester mat. Det er helstekt gris eller kylling eller begge deler med ris å spise, vann å drikke, og Gul vannmelon til dessert.
Etter ca 2 timer drar folk hver til sitt.

Jeg er glad for å ha blitt vist tillitt til å være med å dele en så privat begivenhet. Rati har jo sagt det, at hun regner meg som en del av familien, og nå har hun vist det…
Ha en god dag. 🙂

4 Comments

  1. Kona
    desember 23, 2015

    Utrolig :). Gøy å lese. Klem

    Reply
    • Lars
      desember 23, 2015

      Takk 🙂

      Reply
  2. Trond
    desember 23, 2015

    Spennende og interessant. Du får meg til å ønske å oppleve mer av Bali.

    Reply
    • Lars
      desember 23, 2015

      Bare 17 timer og 40 minutter unna vet du. Om tre måneder er det lenge til neste sjanse vet du 😉
      Hils Sidsel

      Reply

Leave a Reply