Det finnes bare én Gud

Posted by on jan 13, 2017 in Filosofi, Gud, Hjernen, Religion | 4 Comments
Det finnes bare én Gud

I hvert fall i vårt univers. Litt av en svulstig setning å starte dette innlegget med. Grunnen til at jeg tenker på dette, er jo at her får jeg mye tid til å filosofere og reflektere, og jeg møter en annerledes verden og virkelighetsanskuelse enn hjemme.

Eller gjør jeg det? Ja, religionen er forskjellig, kulturen er forskjellig, men menneskene er de samme, og i bunn og grunn tror de det samme.

Når vi fjerner all staffasjen, alt «menneskelig» og religiøst, sitter vi tilbake med den ene tanken: «finnes det en Gud?», og de aller fleste innrømmer at innerst inne så må de erkjenne at det er noe mer som man ikke er helt sikker på hva man vil kalle, fordi man vill ikke havne i noen spesiell bås. Da blir det gjerne ord som: «Urkraft», «Livskraft», «Den Evige», «Kvantefeltet», «Evig intelligens», «Alles mor» osv.

Tullete, spør du meg. Som katten som går rundt grøten.  Det er ikke helt kult å bare kalle en spade for en spade. Det er jo én ting vi snakker om. Menneskene har i alle tider forholdt seg til dette, og har alltid referert til det som «Gud».

En annen ting er at vi har blandet inn uttrykk som «guder», og i forskjellig mytologi er jo det gudommelige beskrevet med en rekke figurer. Nå er det slik at mennesket er notorisk opptatt av å finne en sammenheng i alt det opplever. Det er slik hjernen vår fungerer. Derfor måtte menneskene opp i gjennom historien forklare hvorfor naturkatastrofer og dødsfall rammet, eller det omvendte, at sola skinte og lykken sto en bi. Da ble det nærliggende å forklare det hele med et intrikat system av personligheter og krefter. Og menneskene i sin uvitenhet kunne ikke annet enn å holde fast ved de forklaringene de fikk. De virket jo, utfra omstendighetene, logiske. Med litt kunnskap i elementær støyteori, og vi vet at naturen er «stokastisk», er det ikke vanskelig å forstå at «shit happens», eller også det motsatte noen ganger.

Det som er tragisk, er at det har vært mennesker oppigjennom som har utnyttet dette til sin fordel. Til å utøve makt og skaffe seg rikdom. Dette er ikke bare gjort i kirken, men i andre religioner også.

Nå er jeg for tiden omgitt av Hinduisme, en såkalt polyteistisk religion med mange Guder. Helt feil. Også her forholder de seg bare til én Gud. Men det får jeg komme tilbake til senere, når jeg har knekt koden og kan forklare hva de egentlig tror.

Tilbake til GUD, som jeg nevnte innledningsvis. Holder vi religion borte og menneskers tolkning av dette, er det noen karakteristika av Gud som går igjen og stort sett er felles. Gud er god, Gud er full av kjærlighet og Gud ønsker deg det beste. Gud skaper og Gud er kreativ. Vårt univers er vakkert, fra det minste til det aller største.

Noe jeg også tror de aller fleste kjenner, men ikke riktig våger å forholde seg til, for man vil jo ikke fremstå som religiøs eller svevende eller ha falske forhåpninger, er det faktum at vi er evige skapninger. Dette krever jo også at jeg må ta standpunkt til masse spørsmål som f.eks.: Hva skjer etter døden? Finnes det en dom? Har jeg levd før? osv. osv. Og dét, er det slett ikke lett å forholde seg til.

Men snu litt på det. Jeg behøver egentlig ikke ta standpunkt til om det er det ene eller det andre. Jeg kan bare anerkjenne at jeg er evig. Ferdig med det. Tenk så mye lidelse og angst det er i menneskers liv fordi vi tror at vi bare lever en kort tid og at døden er endelig, mens inne  kjenner jeg at jeg vil leve evig.

Jeg blir litt mer tilbakelent hvis jeg setter alt jeg opplever inn i et evighetsperspektiv, både i forhold til rom (universet) og tid (evigheten) og hvis jeg i tillegg går ut fra og vet at Gud er god og vil meg bare godt, så blir virkeligheten litt mer avslappende. Må jeg nødvendigvis vite nøyaktig hva som skjer når jeg dør. Holder det ikke å vite at jeg ikke blir borte?

Hvis vi nå går ut fra at Gud er god, at mennesker har skapt mye religion for å utøve makt osv, og at det ikke er en forestående dom som venter oss, så kan jeg se fremover med litt undring og optimisme isteden, eller hva ? Men hva med Jesus da? Ja, hva med ham? Jeg kan ikke se at det jeg har skrevet er noe annet enn det han selv har sagt (hvis vi ser bort fra hva enkelte evangelister har formidlet, men de er jo bare mennesker de også)

OK

Dette er ikke noe manifest eller forsøk på å fortelle verden sannheten. Til det har jeg ingen ambisjoner. Jeg bare skrev noe rundt temaet som dukket opp i dag når jeg begynte å skrive. Dere får ta det som dere vil. Jeg har det i alle fall bra.

 

Ha en god dag.         

og del det med andre.

4 Comments

  1. Anne Lise
    januar 14, 2017

    Spennende og kloke tanker dette her Lars, forsett å skrive om dette tema. Det er flott å ha en relasjon til Gud selv om vi ikke er i stand til å beskrive eller forstå Gud. Våre tanker om Gud er jo ikke Gud, men det er likevel utrolig spennende å ha del i hverandres tanker om Gud, også i andre kulturer og religioner.
    Jeg er veldig enig med deg at når vi velger å tro at Gud er god og vil meg bare godt, så blir virkeligheten litt mer avslappende. Nært knyttet til dette aspektet er Guds frigjørende tilgivelse og tilstedeværelse i våre liv.

    Reply
    • Lars
      januar 14, 2017

      Takk for fin kommentar Anne Lise.

      Reply
  2. Inga Flikkeid
    januar 15, 2017

    Det er fint å lese dine filosofiske tanker. Kram. Tenker på deg og vet du har det bra!

    Reply
    • Lars
      januar 15, 2017

      Takk 🙂

      Reply

Leave a Reply