Nå gjør det ingenting om det regner

Posted by on jan 21, 2017 in Filosofi, Hjernen, Optimisme, Verden | 4 Comments
Nå gjør det ingenting om det regner

I går kjøpte jeg en paraply. Her er paraplyene store, og den jeg valgte har alle regnbuens farger slik som på bildet. De er også billige og dermed ikke beregnet på å vare all verden. Sannsynligvis er det slik fordi dette er et land hvor det bør finnes paraplyer overalt. «If you need one, you grab one».

Så ingen stiller spørsmål når man investerer i regntøy/paraply når du bor et sted som dette. Det er også helt naturlig å investere i og bruke penger på varmt og fornuftig tøy når man skal møte den norske vinteren.  Man blir sett på som dum når man ikke kler seg skikkelig i forhold til årstiden, eller har feil type skotøy på seg.

Derimot blir man sett på som uengasjert, uansvarlig, uopplyst osv. hvis man ikke hver dag følger med på nyhetene. Man MÅ få med seg minst én nyhetssending og minst komme i gjennom avisen hver dag. Noe annet er ikke helt akseptabelt skal du være en oppegående borger i den voksne verden. Det er en feilaktig innstilling synes jeg.

Hvorfor slik forskjell når det gjelder klær og engasjement i nyheter? Når begge deler går ut på å beskytte seg?

Her må jeg forklare litt nærmere. Vi er utviklet over millioner av år til å reagere på alt som kan representere fare. Det er derfor vi skvetter når vi hører en ukjent lyd, og kan til og med reagere med reell frykt. Så vårt nervesystem har egne mekanismer som fungerer uavhengig av om du vil det eller ei, som trer i kraft hver gang noe som kan tolkes som fare skjer. Det er et system som er på 60/60/24/7/365/hele livet (Les hvert sekund, hele livet).

Som sagt: Hver gang noe KAN tolkes som fare, blir kroppen satt i beredskap ved å pumpe ut stresshormoner som gjør oss klar til å flykte eller å kjempe. Disse skal normalt forsvinne ut av kroppen når faren er over. Eksempelvis:

En sebra beiter gress tidlig i morgensolen og er i komplett harmoni. Den oppdager en løve og setter på sprang til den er utenfor fare. Så fort den er det, og stresshormonene er borte, går den tilbake til fredelig beiting og har helt glemt løven for kort tid siden.

Sebraer fra Syd Afrika, 2009. Fotografert av svigermor Thurid Sæther

Det samme skjer med oss. Hver gang vi ser et bilde, en overskrift, eller en nyhet som kan tolkes som fare, kikker systemet inn. Forskjellen mellom oss og sebraen er at vi til forskjell fra dem, har en mer utviklet hjerne. Så vi ikke bare reagerer spontant, men vi gjennomgår en behandling av inntrykkene i ettertid i tillegg. Bare det å tenke på hendelsen blir av kroppen oppfattet som om at det faktisk skjer.

Kroppen reagerer instinktivt på ord som «snøskred», eller «jordskjelv», «død» osv., mens andre deler av hjernen settes på jobben: «Er dette relevant for meg?». Den finner fort ut at «snøskred» ikke er relevant for meg her i Indonesia, men den vil allikevel sjekke om dette eventuelt er relevant for en av mine. Så for meg ville «Jordskjelv i Østerrike» (Min datter og svigersønn bor der) være viktigere enn «Jordskjelv i Kazakhstan».

Ikke fordi det ikke er en tragedie for befolkningen i Kazakhstan, men fordi det er irrelevant for meg og mine.

Det lyder jo kynisk. Nei, det er det ikke.  Det er å beskytte seg selv.

Tenk å dette:
Hvert sekund fødes det dobbelt så mange som det dør. Verden består av 7,5 Milliarder mennesker.

Se : http://www.worldometers.info/world-population/

Det er 196 land i verden. Et land som Indonesia (som bare er ett av landene) har 17,508 øyer. Det ville ta 130 år å bruke et døgn på hver. Det ville ta 237 år (dag og natt) å bruke 1 sekund på å se på et bilde av hver enkelt person i verden. For å si det sånn. Det er tragisk at en skolebuss eksploderer i India og 65 barn dør, men vi er ikke laget for å kunne håndtere den opplysningen på en fornuftig måte, like lite som vi er laget for å motstå arktisk kulde. Det vil bare frustrere oss og fylle vår kropp med stresshormoner som ødelegger for natesøvn og reduserer vår evne å fungere optimalt. Derfor må vi beskytte oss, for ingen andre vil gjøre det for oss.

Media er kun interessert i én ting. Å maksimere profitt slik at de kan overleve. Enhver nyhetssak vurderes utfra om hvorvidt den vil selge og ikke med tanke på om dette er «viktig» eller ikke (Jeg vet at dette er et forenklet utsagn, men les videre). En litt mer omfattende forklaring er: De vil tilfredsstille sin kundebase (lyttere/lesere/seere). Derfor finnes det heldigvis publikasjoner og media som baserer sin kundebase på seriøsiteten og kvaliteten på deres innhold. Men dagspressen og dagsnyhetene på TV gjør det i utgangspunktet lite.

I dag bruker man nyeste hjerneforskning for å vite hva som trigger oss mest i media. Hvert nyhetsinnslag bruker bilder, tid, lyd, lys og språk (etterhvert også lukt og temperatur) for å maksimere stressresponsen slik at det oppfattes viktig. (Snart kan du sette på deg VR-brillene (Virtual Reality) og selv vandre i ruinene eller være tilstede under opptøyene virtuelt).

Det samme gjelder reklame. Har du sett at bldene i reklamen beveger seg nesten umerkelig. Hjernen legger automatisk merke til dette, og skjerper derfor oppmerksomheten ytterligere.

Et dyr vil ikke reagere på et stillestående bilde i en avis, selv om bildet skulle vise noe som er farlig for dyret. Beveger objektet i bildet seg det minste derimot, vil dyret være over alle hauger før du vet ordet av det.

Jeg fanges veldig lett av alle disse oppmerksomhetsmekanismene og finner meg selv i å bruke timesvis hvis jeg først begynner å skanne nyheter og aviser. I 99,9% av tilfellene er dette helt bortkastet. Derfor velger jeg med omhu hva slags nyheter og kanaler jeg vil følge med på og holder meg unna det som bare sluker tid.

Før tenkte jeg ofte at jeg burde nok lese aviser og følge med på nyhetene mer. Det er uansvarlig å ikke gjøre det. Men nei, det er andre ting som opptar meg mer, og ved ettertanke skal jeg ikke ha dårlig samvittighet for det. I noens øyne vil jeg da være en uopplyst borger som ikke følger med. Mulig det, men dette går nok begge veier. Kostnaden ved å utsette seg for at kroppen er i konstant beredskap og at den bades i stresshormoner, er ganske store og påvirker en mer enn man tror.

Jeg fikk kanskje ikke med meg den siste katastrofen et annet sted i verden SAMME DAG det skjedde, men jeg fikk f.eks. med meg planetens tilstand, hva som skal til for å gjøre forandring i verden, og hvordan dette kan gjøres.

Og så er det i tillegg morsommere å skrive om 🙂 .

Ha en god dag 🙂

 

 

PS.

Dette er selvsagt en personlig mening, og det finnes mennesker som hverken er interessert i nyheter eller i noe annet. Her finnes det folk i alle kategorier. Jeg snakker selvsagt ikke om dem. Hva de gjør er deres sak, jeg er bare opptatt av å diskutere hva jeg selv gjør…

 

 

 

og del det med andre.

4 Comments

  1. Anne Lise
    januar 21, 2017

    Jeg er enig med deg, å stadig forsøke å ta inn over seg og være oppdatert på alt som skjer får meg til å føle meg maktesløs og trist. Da er det bedre å følge med på de store linjene og engasjere seg i saker der vi faktisk har mulighet til å skape forandring. Ha en fin dag!

    Reply
    • Lars
      januar 21, 2017

      Helt enig Anne Lise 🙂

      Reply
  2. Trond Karlsen
    januar 21, 2017

    Jeg trøster meg med at jeg ikke lar meg stresse så lett. Det kan forundre noen. Kanskje jeg er (litt for) flink til raskt å konkludere med at «det angår meg ikke»? Noe jeg trøster meg med, er at verden er full av katastrofer – som ikke inntreffer.
    Ha gode dager i varmen og regnet. Her er minus 3 og tåke som gir følelsen av at det er (mye) kaldere.

    Reply
    • Lars
      januar 21, 2017

      Der tror jeg du har noe verdifullt. Ha det fint og nyt det vakre lyset utover åkern …
      Hils

      Reply

Leave a Reply