Menutup

Posted by on jan 23, 2017 in Filosofi, Gud, Hjernen, Religion, Utvikling, Verden | One Comment
Menutup

Eller sagt på norsk, «Hold kjeft».

Her er en leveregel som jeg kanskje burde følge tettere: «Det er bedre å holde kjeft å la folk tro du er dum, enn å åpne den å fjerne enhver tvil…»

Men nei, jeg har gitt det en tanke og kommet til at «Betraktninger» er og forblir dét, og ikke noe mer, og så advarte jeg i fjor på disse tider at jeg heller ville skrive om det som rørte seg i hodet mitt, enn bare om dyreliv, blomster og opplevelser jeg hadde i min lille verden her på Bali. (Se tidligere innlegg. GOSH det er gått to år… 🙂 ). Så jeg skriver videre mine betraktninger med god samvittighet.

Og som regel når jeg skriver, er jeg i en tilstand av ”flow”, noe som er veldig bra. Tiden står stille og jeg er bare tidvis på besøk i ”omgivelsene”.

Jeg plages av og til av anger. Jeg angrer på det jeg har skrevet. Kanskje det bare er dumt. Ikke det at jeg skriver, for jeg har jo eksplisitt sagt at dette bare er betraktninger, men at innholdet kanskje kan være dumt. Og det er det sannsynligvis. I det store og det hele. Fordi jo mere vi vet, jo mere vet vi hvor lite vi vet, eller burde i alle fall vite det. Nå er det jo selvsagt mange besserwissere som tror noe annet, men de får seile sin egen sjø.

Denne gangen gjelder det troen igjen. Jeg lytter fortiden til en ny bok som en venn av meg tipset meg om:

I løpet av et snaut kapittel greide forfatteren å beskrive forskjellen på de ulike religionene og tro menneskene har hatt i verden opp gjennom historien. Imponerende og lærerikt. Han kommer ikke selv med noen konklusjon eller påstand, bare en observasjon, som en forsker fra en annen planet som utenfra beskriver hva han har notert seg ang. disse vesenene på planeten jorden.

Alle mine meninger og påstander blir latterlig små og enkle når jeg ser det hele i historiens perspektiv. Fordi jeg i utgangspunktet ikke VET noen ting. Jeg kan tro jeg gjør det, men det er nok bare min hjerne som vil fortelle meg at: «alt er som det skal, bare fortsett du …»

Men jeg vil gjerne filosofere litt i dag allikevel, så:

Dagens tanke er ordet «uendelig», et ord som for oss egentlig er umulig å forstå. Tenk f.eks. om hele universet fikk plass i et sandkorn som finnes på en strand på en planet ytterst i en galakse blant uendelig mange galakser i et univers som finnes inne i et sandkorn … Ser du hvor jeg vil hen?

Nå har fysikken presentert for oss at vi lever i ett univers som er en del av et multivers. Et uendelig antall parallelle univers som eksisterer samtidig. Og her kommer ordet uendelig inn. I praksis betyr det at uendelig antall varianter av universet eksisterer samtidig. Litt filosofering rundt dette (min betraktning):

Jeg går ut fra at jeg er en singularitet, dvs. det finnes bare én av meg og ikke mange varianter i de ulike universene. Så på en måte eksisterer jeg i alle universene samtidig, men jeg opplever bare den varianten av universet som jeg velger å «observere».

En av de finurlige egenskapene ved kvantefysikken (som jeg har oppfattet hittil, men jeg er jo helt amatør) er at f.eks. plasseringen, eller den «fysiske» manifestasjonen av en partikkel (en partikkel er nemlig masse og energibølge samtidig, så den kan oppføre seg både som en fysisk ting og en energibølge sett fra to ulike perspektiv), f.eks. et elektrons plassering eksisterer kun i relasjon til den som observerer det. Med andre ord vil Per og Pål samtidig kunne oppleve at det samme elektronet er på to forskjellige steder. Per er sikker på at elektronet er «der», ens Pål ser at det ikke stemmer for han opplever at det er «en annen plass».

Dette eksempelet tok for seg bare ett elektron. Men hva med summen av alle partikler, dvs. alt vi opplever. Kan det være avhengig av hvordan vi observerer det hele? Med andre ord, kan vi observere den samme virkelighet, men se noe helt forskjellig? Jeg bare spør… Kan den samme virkelighet fortone seg som himmel eller helvete basert på hvem som observerer? Og kan et fenomen eksistere kun for de personene som tror (med andre ord, de observerer) at det finnes?

Jeg lar det være med det. Det blir for svevende selv for meg, men det kan jo være en idé å dvele litt ved denne tanken. Hva om jeg faktisk er med på å påvirke det jeg opplever? Kanskje jeg da ville være litt mer nøye med hva jeg vil, og ikke bare gå ut fra at det som skjer, det skjer. Kanskje jeg har noe å si i den store sammenhengen allikevel?

Si dét?

Ha en god dag 🙂

 

og del det med andre.

1 Comment

  1. Inga Flikkeid
    januar 23, 2017

    Jeg henger nok ikke med i dine funderinger. Er mer jordnær..Jeg hadde julgransplundring her i går.Vi var 4 generationer, jeg, barn, barnbarn og oldebarn. Det var trevligt. Kram!

    Reply

Leave a Reply