Eat, Pay, Leave

Posted by on apr 16, 2017 in Bilder, Filosofi, Kultur, Mat, Minner, Motorsykkel, Optimisme | 6 Comments
Eat, Pay, Leave

 
Uttrykket surrer oppe i hodet. Et spisested her nede hadde dagens overskrift på et skilt som lignet veldig på et kjent bokomslag. Det er en vri på suksessboken til Elizabeth Gilbert. «Eat, Pray, Love: One Woman’s Search for Everything Across Italy, India and Indonesia»

Den boken lyttet vi til i 2011, i bilen på vei opp til Trondheim for å se David André fremføre hovedrollen i musikalen Bugsy Malone.

Boken fenget meg. Kanskje spesielt fortellingen fra Bali. Lite visste jeg da at det var her jeg skulle havne selv etter hvert. Italia har jeg vært for 35 år siden, India, senest i 2010, og nå ble det altså Bali. Jeg er  priviligert som får oppleve dette. Jeg sa det heromdagen; at jeg var heldig, men ble fort irettesatt av en venn, for som vedkommende sa: det ordet indikerer at det er flaks, og det er det ikke. Ikke fortjeneste heller tenker jeg, men …

Ja, ja. Jeg skal ikke dvele ved det. Ville bare nevne det utrolige ved at jeg ett år blir fasinert av et sted, og så blir det mitt andre hjem noen år deretter.

Tittelen på min fortelling kunne vært «One Man’s Search for Everything in Bali». Ikke det at jeg leter så aktivt og etter noe spesielt annet enn å finne meg selv (Jeg tror man aldri blir ferdig med det. Det er alltid et nytt lag under dette. Senlivskrise kanskje, he, he. Man vet jo ikke om detjeg nå opplever er midtlivskrise på nytt selv om jeg nå er 57. Fordi noen spår jo at levealderen om noen år kan bli hele 120 år).

Jeg opdager stadig hvor grensene går og hvor jeg kan hvile i strømmen. Noen ganger er det overraskende ting om dukker opp. Og det gir meg en følelse av å komme videre, og at det å være her nede hjelper meg å gjøre det. Jeg har jo opptil 6 måneders Ashram i egen hage på Bali hvert år, og folk betaler i dyre dommer for et sakarve 14 dagers retreat her nede. Jeg medterer og lærte noe Yoga av forrige gjest, og så spiser jeg organisk og sunt hver dag. Helt utrolig.

Jeg er vel litt filosoferende og nostalgisk nå som mitt 5 opphold på 4 år her ned begynner å nærme seg slutten. Jeg kommer hjem andre mai og gleder meg til det.

Idag tok jeg meg sammen på morgenen. Satte på meg hjelmen og dro avted. Jeg har hver dag i flere uker kjørt frem og tilbake til keramikkverkstedet, ca. 6 km hver vei. På veien dukker det opp noen stilige malerier på vegger her og der, så jeg tenkte jeg en dag skulle fotografere dem og sende bildene til Rune, min svåger, som samler slike på Instagram og har følgere fra hele verden. Så tenkt og nå gjort.

Det er mye fint å se slik på morgenen. Skal prøve å få med megnoen morgenturer før jeg drar til Norge igjen.

Ha en god dag 🙂

og del det med andre.

6 Comments

  1. Kona
    april 16, 2017

    Bare en liten rettelse, ikke for at det betyr noe for historien her, men vi fløy opp og ned på dagen for å se DA som Bugsy Malone. Boken hørte vi på en av de gangene vi kjørte bil oppover…… Som regel er det du som husker det historiske best, men akkurat her glapp det :).
    Du opplever mye, takket være deg selv!!!! Fortsett med det! Innen rimelighetens grenser ;).
    Gleder meg til du kommer hjem :). Klem

    Reply
    • Lars
      april 16, 2017

      Og jeg som var så fornøyd med å tilogmed lage link og finne årstall. Man husker det man vil. Så øyevitner er ikke til å stole på heller…
      Historien blir jo ikke så bra uten den detaljen… He he

      Reply
  2. Inga Flikkeid
    april 16, 2017

    Det ska bli fint at du kommer hem snart, men då får jeg ikke noe koseligt å lese på lappen!

    Reply
    • Lars
      april 16, 2017

      Da får vi prate i steden

      Reply
  3. Liv berit
    april 16, 2017

    Takk for alt du deler!
    God påske, Lasse!

    Reply
    • Lars
      april 16, 2017

      🙂

      Reply

Leave a Reply