Fem ting jeg lærte i 2017

Posted by on jan 1, 2018 in Fakta, Filosofi, Optimisme, Religion, Utvikling, Verden | No Comments
Fem ting jeg lærte i 2017

 
På en dag som denne, kan det være på sin plass å si noe om året som har vært og om året som har begynt. Da ligger det veldig an til en masse floskler og løse utsagn som jeg helst vil unngå. I stedet velger jeg å si noen få ord om det jeg selv har har tenkt på og til en viss grad lært i året som var, og hva jeg føler året som kommer vil bringe. Det første jeg beskriver har fått mest plass siden det var mest nytt og overraskende for meg.

1

I året som var lærte jeg at virkeligheten er slett ikke som jeg har trodd, i den grad jeg har trodd noe som helst, for som regel henger jeg teorier på løse knagger som lett faller end fra veggen og fort blir glemt der de ligger på gulvet. Men dette her er jo ganske spesielt og i aller høyeste grad reelt. Det er understøttet av anerkjente fysikere over hele verden, og selv om det ikke er lett å forstå, må alle bare riste på hodet og godta at slik er det visst.

Den ene merkelige egenskapen ved universet og tilværelsen etter den andre som selv Einstein med stor skepsis regnet seg fram til at måtte være tilfelle, viser seg med avanserte fysikk-eksperimenter å være korrekt.

Tid og Rom som matematiske størrelser i fysikken eksisterer ikke, men er bare noe som vi erfarer i vår tilværelse her i livet. Universet er endelig og består av kvanter som ikke kan deles opp i noe mindre. Det finnes derfor ikke noe uendelig lite, men man kommer til veis ende hvis man bare fortsetter å dele og dele i stadig mindre partikler. Så selv om det er veldig, veldig mange av dem, er de allikevel tellbare, dvs. ikke uendelig mange.

Ikke nok med det. Disse fenomenene i kvantefysikken påvirkes av den som ser på, dvs. observatøren. I tillegg er ikke bestemte hendelser konsekvenser av hverandre, som biljardkuler som støter mot hverandre hvor jeg kan forutse hva som kommer til å skje. Det hele er statistisk fordelt. Så det er faktisk mulig for en partikkel å trenge igjennom en vegg f.eks. Dette betyr at kan man kontrollere alle partikler i kroppen, så er det teoretisk mulig å gå gjennom en vegg. Selv om det sannsynligvis ikke er slik David Copperfield kommer seg gjennom den kinesiske mur, så kunne han muligens ha gjort det. :

Alt er energi i form av vibrasjoner. Jo høyere energi, jo raskere vibrasjoner. Derfor går røntgenstråler som har høy frekvens igjennom fast materie, og ikke vanlig lys hvor fotonene som lyset og røntgenstålne består av, vibrerer saktere. Hvis jeg i tillegg tenker at skalaen veldig stor, er det ikke mulig å sette noen grenser lenger og det åpner for masse spekulasjoner som INGEN lenger kan si er vitenskapelig ukorrekt. For i et univers uten tid og rom og med tilsynelatende uendelige muligheter som i tillegg påvirkes av de som lever der, kan hva som helst forekomme, og kanskje vi vil oppleve at grensen mellom det vi til nå har ansett som paranormalt eller åndelig og virkeligheten viskes ut og blir helt borte. Vær så god å spekuler, sier jeg bare.

2

I året som var begynte jeg å tro mer på at døden, dvs. at alt bare blir borte når en gang kroppen gir opp, heller ikke eksisterer. Jeg får mer inntrykk av at livet er en reise som en gang hadde sin begynnelse og hvor jeg går fra rom til rom. Jeg har en visshet om at det er noe på andre siden døren. Jeg opplever en befrielse ved å vite at det temporære i tilværelsen nettopp er det det er, temporært. Dette setter sykdom og død i et helt nytt perspektiv for meg. Men dette er jo bare et lite blikk inn i en personlig tro som jeg verken kan eller vil sette ord på her.

3

I året som var lærte jeg at smerte er prisen som kjærlighet har. Men det er det verdt. Jeg kan godt velge å leve uten den smerten, men da får jeg heller ikke rikdommen og gleden som kjærligheten gir. Så for meg blir det meningsløst når noen sier: «jeg kan ikke skaffe meg et kjæledyr eller binde meg til noen for det er så vondt når vedkommende blir borte.» Oppskriften på et liv uten mening, spør du meg.

4

I året som var lærte jeg at jeg ikke er bundet av mitt DNA. Hvert kromosom for sykdom og helse har en av/på bryter som i aller høyeste grad lar seg påvirke. Så ja, jeg kan godt arve disposisjonen for et eller annet, men det behøver ikke bety at det er min skjebne.

5

I året som var lærte jeg at jeg ikke kan eie en annen. Derfor blir sjalusi helt meningsløst. Jeg kan godt bli såret og skuffet, men jeg har uansett ikke krav på noe fra noen, ikke en gang fra mine nærmeste.

Alt dette og mere til forteller meg at livet ikke er så forutbestemt og tilværelsen så hugget i sten som mange vil ha det til. Året som kommer er derfor mer opp til meg enn det jeg faktisk trodde var mulig.

Og det akter jeg å benytte meg av…

Ha et flott år fremover 🙂

Liker du det du leser?

 


Gjør meg en STOR tjeneste: lik

og del det med andre.

Leave a Reply