Busy being busy

Nå er jeg begynt å komme i siget, og det er deilig. Jeg er opptatt med masse ting, så skrivingen har måttet vente, men så blir det veldig fint å komme i gang igjen.
Det er et nytt år på Bali. Jeg startet i 2013 for 5 år siden, og i dag skrev jeg en liste over alt jeg har lært og gjort og det ble en hel side med ting jeg gleder meg over. Jeg er fantastisk privilegert som har kunnet gjøre alt dette.
Jeg er oppe om morgenen klokken 5 og tar en svømmetur. Når jeg var på vei inn for å gå til dusjen la jeg merke til en mørk skygge på gulvet. Det er vel et blad som har blåst inn tenkte jeg, men når jeg var ferdig med dusjen hadde bladet flyttet på seg, og det uten at det var noen vind. Siden det er mørkt på denne tiden måtte jeg slå på lyset for å se nærmere på dette visne løvet som viste seg å være en kjempe-snegle. Hva han hadde gjort inne på mitt rom mens jeg svømte uten å spørre, aner jeg ikke. For meg førte dette til at den nærmeste timen ble til en jakt på det perfekte bilde av denne gjesten.

Etter en stund med dårlige bilder pga. mørke, blits og fordi den befant seg på det blanke flisegulvet, bestemte jeg meg for å flytte vedkommende ned på hellene foran svømmebassenget. Lyset hadde da begynt å manifestere seg idet solen steg opp over horisonten. Dermed ble fargene og mulighetene veldig forsterket. Og så løper den ikke akkurat fra deg. Men når det er sagt, så er det utrolig hvor fort de forsvinner når man snur ryggen til.

Jeg er blitt veldig pysete i å ta i dyr her nede. Det ligner ikke meg, men er kanskje tryggere. Plutselig kan de stikke, tisse deg i øynene eller skyte en mengde hår inn i huden din og det vil klø forferdelig. Nå tviler jeg på at en stor snegle vil gjøre noe av dette, men allikevel hentet jeg en papp-bit den fikk klatre opp på før jeg transporterte pappbien med passasjer ned til plattingen. Der ned begynte den å skli rundt på jakt etter et passende gjemmested. Jeg eksperimenterte med iPadens kamera. Forskjellige vinkler og perspektiver. Ca. 45 bilder senere landet jeg på dagens bilde. Etter å ha retusjert bort et lite strå som skjemmet sneglehuset ble dette bildet valgt som dagen sneglebilde.

Det morsomme er følgende opplevelse. I det lyset tiltok og sneglen nærmet seg et sted å gjemme seg, kunne jeg virkelig se hvordan den satte opp farten. Den strakte ivrig på øynene og utforsket grundig plantene den nærmet seg, og smatt (iden grad en snegle kan smette) inn i buskaset og forsvant. Iveren lyste ut av hele dens vesen. Etter det har jeg ikke sett den.

En snegle er symbolet på det motsatte av stress og det å skynde seg, men som jeg skrev tidligere. Det er allikevel utrolig hvor fort den kommer dit den skal. Så jeg lar dens vesen minne meg på at jeg kommer i mål uten å stresse md å komme dit. Isteden ta en liten stubb om gangen og ikke være busy being busy hele tiden.

Ha en fin dag 🙂

PS. Som dere ser er Bali 2018 kommet på lufta med dette innlegget.

Liker du det du leser?

 


Gjør meg en STOR tjeneste: lik