Morgenstemning

Står opp 0530 og går ned til poolen. Slår av lyset i hagen og tenner lyset i bassenget, mens pumpen har begynt sin sirkulasjon av vannet gjennom sandfilteret. Sakte stiger vannstanden og vannspeilet kryper langsomt over stenhellene på kanten av bassenget.
Det er vakkert, og jeg er glad for min nye mobil sitt gode kamera.

Liker du det du leser?

 


Gjør meg en STOR tjeneste: lik

Borterlag

Det finnes ikke nederlag, bare borterlag eller «neste-gang-lag». Hva er dette? En slags tenk-positiv sjonglering med ord? Nei, det er heller en justering av ordbruken til noe konstruktivt som fører meg videre isteden for å gi opp. *

Jeg hørte i går på Lisa Nichols, en veldig fremgangsrik og populær taler, som sa at hun gav seg selv 1000 muligheter å prøve på nytt hvis et var noe hun ikke fikk til eller skjønte, og hvis hun kom til nummer 999, trykket hun bare på reset-knappen slik at hun kunne starte på nytt.

At noe som ikke gikk som håpet eller forvenet er det samme som at det feilet, eksisterer bare i sinnet til den som velger å se det på den måten. Tomas Edisons svar på kritikken han fikk når han ikke fikk lyspæren til å fungere etter utallige ulike forsøk, var «Nå har jeg funnet hundrevis av måter jeg ikke kan gjøre det på».

Det er selvfølgelig mulig å endre mening å si, «jeg fant ut at det var ikke det jeg ville allikevel», eller, «det var ikke verdt det». Å gi opp er å gi meg selv strykkarakter, å endre mening er å praktisere en menneskerett. Det er legitimt å sette en grense for hvor mye tid jeg vil bruke på en ting før jeg velger en annen strategi. Ved å anerkjenne dette faktum, unngår jeg å få karakterboken jeg gir meg selv full av dårlige vibrasjoner.

Ha en god dag 🙂

* PS. Her kan man selvsagt pirke borti bruken av ordene og då glipp av hele poenget.

Liker du det du leser?

 


Gjør meg en STOR tjeneste: lik