Her kryr det av liv

I fjor kjøpte jeg et gammelt koketrau i jern. Et slik du koker ris eller annen mat til 30 personer i om gangen. Det er jo litt rustent og bærer preg av tidens tann, men formen er vakker og det passet perfekt til en liten dam tenkte jeg.

Månedene har gått og det har stått litt skjevt oppå en stor blomsterpotte, men fylt ed sorte lavastein og vann. Det bare ventet.

Så var tiden inne. Trauet ble rettet på og igjen fylt med vann og steiner, men denne gangen ble også en liten akvariepumpe montert og koblet til en bryter på bryterpanelet til svømmebassenget. Den lille pumpen skal sørge for at myggen ikke benytter dammen til sin formering.

Plutselig en dag, dukker Rati opp med 3 store gullfargede Coi, og samme dag dukker Maliani og Sugianta (Han er en venn av Maliani og kommer og gir meg spesiell massasje noen ganger i uken) opp med ytterligere to sløraler og to små hvite ubestemmelige fisker. Nå var det plutselig fisksomt i bassenget. De to små hvite var veldig glupske og så ut til å ikke gjøre annet enn å spise.

Så noen dager senere kom Sugianta med kronen på verket, en lotusplante til å ha i midten av dammen. De hvite fiskene ble bare tjukkere og tjukkere, de tre første gullfiskene svømte rundt og rundt når man ikke så på, mens gjemte seg i skyggen av bladene til lotusplnanten når noen nærmet seg bassenget.

Slørhalene følte seg ikke helt hjemme i det lille samfunnet som var oppstått. Den ene tok livet sitt ved å hoppe ned på plenen og den andre bare sovnet inn. Trist, men slikt skjer.

Så hører jeg et overasket rop fra hagen. Maliani gikk for å mate fiskene og sørge litt over slørhalene som var blitt borte, da hun med fryd utbryter: «bebis».
Og ganske riktig, der svømmer et par små hvite yngel nede i vannet. Så de hvite fiskene var ikke tykke pga all spising, men på grunn av graviditet.

[soliloquy id=»228″]

Akvaristen i meg våkner og jeg konstaterer at de hvite fiskene er av arten levendefødende tannkarper og i slekt med den vanlige akvariefisken «Platy»
Senere er flere unger blitt til, og da de nå har masse steder å gjemme seg, vokser de til hver dag som går. Kult.

Ha en god dag. 🙂

Liker du det du leser?

 


Gjør meg en STOR tjeneste: lik

og del det med andre.

4 kommentarer til «Her kryr det av liv»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *