Kameraten som stirrer ut av dekorasjonen jeg har på kjøkkenet kjører sitt løp for tiden, og det må jeg fortelle om. Men først litt om bakgrunnen til hele hendelsen.
Hver morgen lages det «Bali Butter Coffee», min egen utgave og tilpasning av «Bulletproof Coffee». Denne varianten bruker lokalt produsert og brent kaffe. Da har nyhøstede bønner blitt tørket og man har brent dem i en stor panne over gass-blusset. Der har man for hånd rørt i haugen med bønner inntil alle har fått den riktige farge og aromaen av kaffe fyller rommet. En prosess som tar flere timer.
Etter det knuses kaffebønnene i en stor mortel. Dette siktes og behandles helt til bønnene er blitt til et fint pulver. Tar jeg 1,5 teskjed med dette i en kopp og heller på kokende vann, har jeg øyeblikkelig velsmakende kaffe. Fersk, oganisk, fair-trade og kortreist. Den er «instant», den er god, og den er veldig praktisk, UTEN å være frysetørret.
Denne kaffen er svart og ikke brun slik du finner den i butikken. Den komersielle varianten er blandet med rispulver for å lage mere volum slik at produsenten kan tjene mer på intetanende forbrukere.
Den eneste «ulempen» med denne kaffen, er at det blir grums igjen i koppen slik at den må skylles før den vaskes opp. Så man drikker ikke til koppen er helt tom, og det kan anses som lite estetisk at det er grums i kaffen.
Men da spør jeg meg selv. Hva er ofret på lettvinthetens alter? Og hvem tjener peger på det?
Dersom du knuser kaffebønnene til pulver bruker du 1,5 teskjed pr kopp og du har 1/2kg kaffe i lange tider, mens kjøper du 1/2kg kaffe på butikke og skal brygge den, er det mye grut som havner i den grønne posen etter at kaffen er servert. Så det er mye bedre butikk i å male kaffen som filtermalt eller kokmalt og la mesteparten av kaffen forbli i gruten som kastes. Smaken på bali-kaffen er det ikke noe å si på i forhold til den kommersielle varianten. Det er bare det estetiske. Det er klart det betyr mye i mange sammenhenger, men til min private kaffekopp har det ingenting å si.
Så er det dette med frysetørret da, og her beveger jeg meg inn på et meget følsomt område. For alle har sine høyst forståelige grunner til å bruke dette. Det er lettvint. Det er lite søl. Du lager kaffe fort, og det smaker ok. Mange vil påstå det er mer enn godt nok. Greit nok. Dem om det. Jeg kjøper ikke frysetørret selv. Jeg drikker det når jeg får det servert, men her nede er jeg veldig glad for en kaffe som er like lettvint, smaker bedre og er lokalt produsert. Da er kostnaden med litt grums i kaffen når jeg har drukket ferdig, vel verdt det.
Hva er så «Bali Brain Coffee»?
Min lokale variant av «Bulletproof Coffee», hvor vi bruker den berømte Bali Coffee jeg nettopp skrev om istedenfor Bulletproof presskanne-kaffe. Av merkevare-beskyttelses-grunner har jeg derfor diktet opp mitt eget navn.
Til 2,5 dl vann, brukes 2,5 tskj. Bali kaffe, 2 spiseskjeer smør laget av melken til frittgående, gress-spisende kuer fra New Zeeland. 2 spiseskjeer «Bulletproof Brain Octane» MCT olje og en måleskje med Kollagen-protein (også dette et «Bulletproof» produkt). Det hele blendes i min forvarmede blender i ca 30 sekunder. En fin start på dagen, og jeg blir ikke sulten før ved lunsjtider.
Tilbake til vennen min på bildet. Jeg har jo tidligere snakket om vedkommende i flere innlegg. Jeg antar det er en hun siden hun gidder å komme tilbake til meg. Hun venter vel på et kyss slik at hun kan forvandles til en prinsesse. Men så desperat er jeg ikke. Du vet aldri hva slags prinsesse som dukker opp, og det er vanskelig å forvandle tilbake til frosk når endringen først er gjort. Så det tar jeg rett og slett ikke sjansen på.
Klokken er ca 0630 og jeg skal, som tidligere fortalt, lage morgenkaffen. Jeg strekker meg opp for å hente boksen med kaffe som står på hyllen over gassblusset på kjøkkenet. Jeg løfter boksen ned med et godt grep om lokket og gir fra meg et forskremt og overasket skrik, når jeg kjenner noe vått og kallt inne i hånden min oppå lokket til kaffen. Jeg slipper boksen og trekker raskt til meg hånden mens en forskremt frosk hopper opp fra lokket og bort og setter seg på gasskomfyren, like før den hopper inn i flammene som koker opp vannet til kaffen.
Jeg roper på min gjest, og sammen får vi jaget den vekk fra flammene. Bak vann-dispenseren gjemmer den seg, og der får den være hvis den absolutt vil bli, for nå vil vi ha kaffen vår.
På kvelden før jeg skal legge meg tar jeg igjen en tur på kjøkkenet. Denne gang for å sjekke søppelbøttene. Jeg pleier å kaste ting en katt kan være intressert i i søppelbøtten med lokk, så jeg bøyde meg frem for å flytte en brukt plastpose som det hadde vært kylingsuppe i fra den åpne søppelbøtten til den med lokk. Jeg ser en grønn pil fare mot meg gjennom luften. Ser at det er frosken som har tenkt å henge seg på meg. Med en rask manøver, kanskje ikke spesielt elegant, unngår jeg at den havner mellom ryggen min og seteryggen til rullestolen. Isteden hører jeg en lyd av noe som havner et sted bak meg. Dette stedet viser seg å være ne tredekorajon jeg fikk i gave en gang og som står på kjøkkenet. Frosken skuler på meg, som bildet viser, og jeg bestemmer meg for å bare slukke lyset og trekker meg inn på rommet mitt, så får den selv finne ut hvor den skal i mørket.
Nå titter jeg spesielt oppå lokket til kaffen før jeg plukker ned boksen fra hyllen.
Ha en fin dag
Liker du det du leser?
Gjør meg en STOR tjeneste: lik
[vifblike btntype=»iframe»]
(se referanse nedenfor) grundig beskrevet hvordan vann faktisk har en fjerde tilstand. Ikke bare fast (is), flytende og damp, men det han kaller «EZ-water», eller strukturert vann. Dette finnes inne i alle celler og kroppen higer etter dette hver gang den kommer i kontakt med det. Det er sannsynligvis forklaringen hvorfor en katt foretrekker å drikke vann fra en søledam og ikke fra en ren skål med vann fra kranen som står ved siden av. I naturen finnes det mere EZ-vann, noe katten merker når den smaker på vannet i dammen.
